Archive for the ‘Klimaflyktning’ Category

Februarvår

februar 19, 2014
Vår i hagen.

Vår i hagen.

Vår på søla

Vår på søla

Vår på kanalen

Vår på kanalen

Vår i fjæra

Vår i fjæra

Vår på vinmarkene

Vår på vinmarkene

Vår på heia

Vår på heia

Vår i fjellet

Vår i fjellet

Vår langs stien

Vår langs stien

Vår i landsbyen

Vår i landsbyen

 

Vår utover havet

Vår utover havet

Advertisements

Norge der ute

februar 19, 2014
Le Norway Bar i Caen - med alle rettigheter.

Le Norway Bar i Caen – med alle rettigheter.

Denne blekksprutfiskebåten hevder han er norsk.

Denne blekksprutfiskebåten hevder han er norsk.

Det kan være på dansk, men jeg tillater meg å tvile.

Det kan være på dansk, men jeg tillater meg å tvile.

Katt

februar 7, 2012

Det er koselig med katt, men ikke særlig praktisk når man bor på  to-tre  forskjellige steder i løpet av året. Første gang jeg skulle transportere en katt til dyrlegen, ble jeg så stressa at jeg rygget rett i garasjeporten, så det sier seg nesten selv at jeg ikke kan dra ut på langtur med et dyr i bur.

Men så her en kveld i november stod det en gråpus utenfor hagegjerdet og mjauet noe aldeles hjerteskjærende. Gjerdet vårt grenser til gangveien til stranden, så jeg tenkte at nå er det noen som har vært her nede i ødelandet og kvittet seg med husdyret sitt. For noen villkatt var det altså ikke, han var bare litt lei seg og dessuten kjempesulten.  Så da var det bare å invitere pus inn på middag og denne karen lot seg ikke be to ganger. Han flytter rett inn som om det skulle være den mest selvfølgelige ting i denne verden og far i huset gir han det litt uvanlige kattenavnet Lasarus.

Etter å ha hatt dyret i hus noen dager, kommer vi til at dette må jo være noen sin katt. Han er en kastrert hankatt med halsbånd, er særdeles velfødd og dessuten veldig glad i mennesker. Så jeg roper på naboen en dag hun går forbi og ber henne ta en titt på pus i et lite håp om at hun vet hvem eierne er. Men nei, hun kjente ikke til denne katten. Etter noen uker så kommer Madame nabo og ringer på og er litt streng i stemmen og lurer på om jeg har tenkt å beholde dyret. For hvis ikke så måtte det sporenstreks settes i gang aksjon for å finne eierne.  Dessuten så var monsemann på besøk både titt og ofte og spiste av maten til hennes katter. Freidig katt med næringvett altså.

Så jeg lager «katt funnet» plakater og henger opp på tenkelige og litt mer utenkelige steder. Pluss annonse på nettstedet tilegnet bortkomne kattedyr. Tiden går og ingen eiere melder seg, juleferien nærmer seg med stormskritt og gode råd er dyre. Heldigvis så tilbyr Madame nabo å se etter vårt nye familiemedlem mens vi drar til Norge i 14 dager for å feire jul. Tilbake på hytta etter endt juleferie blir vi møtt av en nabo som kan fortelle at katten ikke har vist seg på 3 dager. Ja, ja, tenkte vi, da er han vel blitt lei av garasjelivet og dratt hjem igjen til de egentlige menneskene sine. To timer senere er pus der og skraper på døren som en hund og er kjempeglad og kosete og litt sulten. Han er forresten alltid sulten og ser ut deretter. Nå om dagen sper han på dietten med småfugler som han fanger ute i hagen. Kanskje han til og med en vakker dag klarer å fange musa som er inne i veggen og herjer.

Tiden går og jeg forsker litt på nettet og ser på katter. Og så detter jeg over rasen Britisk Korthår og konkluderer med at det faktisk er en rasekatt som har adoptert oss. Min sunne fornuft sier meg at ingen forlater en rasekatt sånn uten videre. Et fint eksemplar kan man faktisk selge for noen kroner og det ryktes at rasekatter stjeles og selges på nett. Dessuten er det vanlig å merke rasekatter. Så er det bort til naboen igjen da for å spørre pent om hun har transportbur å låne bort. Avgårde bærer det med mjauende og hyperventilerende katt i bur til dyrlegen i Coursan bare for å få konstatert at denne mjauritz dessverre ikke var merket.

En søndag ettermiddag ringer det på og utenfor står en eldre dame som hevder at vi har katten hennes og at naboen hadde gjort henne oppmerksom på plakaten som jeg hadde satt opp.  Hun kan fortelle at de hadde anskaffet seg hund i november og i desember hadde de dratt bort i fire uker med lovnad om at naboen skulle passe pus. Smarte katten hadde altså tatt saken i egne hender og rømt hjemmefra. Damen får katten med seg hjem og jeg tror at alle sorger nå er slukket. Den gang ei, en halv time senere er katten tilbake hos oss.  Vi er nå enige om å ha han på deling fram til sommerferien.

Stil

desember 5, 2010

Jeg blir av og til ertet fordi jeg  har byggevarekataloger på nattbordet mens det sies at mange andre damer i min alder sverger til lesestoff fra den kulørte presse når de skal lese på sengen.  Men det må understrekes at jeg veldig ofte har bøker på nattbordet i tillegg til katalogen fra Lapeyre.  Bøkene kan være i forskjellig grad av litterær kvalitet, men jeg for min del syns det er greit med noe lettbeint litteratur innimellom Haruki Murakami, Per Petterson og Knut Hamsun.  Dessuten har jeg en ganske damete svakhet, nemlig Bonytt.  Ingen andre fancy interiørmagasin. Nei, gamle gode Bonytt er nå på ett års abonnement og jeg har fått flotte hurtigsvarpremier som ikke tåler oppvaskmaskin.

Bonytt blir slukt fra perm til perm, til og med reklamen er til å leve med.  Stilen i Bonytt heller som oftest til det minimalistiske og nøytrale og jeg syns det er så flott og jeg blir glad av å se på disse fine husene i duse farger. Mange boliger har store glassflater uten gardiner og hvite kjøkken med dertil hvite vegger og en eller annen designlampe i metall over det ovale bordet med hvit plate og spinkle stålføtter.  Kanskje ispedd en liggestol signert Le Corbusier.  Lekkert.

Det er bare det at jeg ville ikke trives med å bo i noe sånt.  Jeg har nemlig prøvebodd en slik leilighet i hvitt og stål ispedd litt kuskinn og det i selveste Wien.  Det var helt greit i 10 dager en påskeferie, men jeg må nok innrømme at jeg er en typisk norsk husbankkjerring som vil ha det koselig og komfortabelt.  Hver gang jeg prøver meg på noe nøytralt ender jeg opp med farge på veggene og enda mer farge på møbler og tekstiler.  Det nærmeste jeg noengang har kommet noe nøytralt er det nye soverommet på hytta som har trendy vegger i en farge som kan beskrives som caffe latte.  Men jeg klarte ikke dy meg og gardinene er fine og fargerike og dertil i ekte silke.

Lesehest

desember 4, 2010

Helt siden jeg lærte å lese har jeg vært hekta på bøker.  Husker ikke helt hvordan og når jeg lærte å beherske lesekunsten, men jeg mistenker noen grandtanter av den grunn at jeg kunne lese godt da jeg begynte i 1.klasse og jeg kan slettes ikke huske at min mor leste bøker for meg. Før skolestart leste jeg såpass bra at jeg kunne leseboken utenat og min snille lærerinne sa at dette kom som erter utav en sekk.  Det sier meg forresten at noen må ha kjøpt en ABC for å vekke min interesse.  Så min lesebok ble deretter en ordentlig bok som jeg ikke kunne utenat, men som jeg greide fint å lese likevel.  På min landsens skole hadde de ikke ordentlig bibliotek, bare en boksamling i et skap og jeg leste alle bøkene i dette skapet lenge før jeg gikk ut av 7.  klasse og jeg husker tydelig at jeg leste bøker der innholdet var for voksent for meg, men jeg leste dem likevel.  Heldigvis kunne jeg supplere med bøker fra Bokbussen og Telavåg bibliotek og dessuuten hadde jeg en slektning og venninne som hadde mange Frøken Detektiv-bøker som jeg fikk låne og selvfølgelig slukte rått.  I tillegg kunne jeg lese føljetongene i diverse ukeblad, ingen skal kunne si at ikke jeg har lest Margit Sandemo.  Jeg og bestefar slåss nærmest om Allers og Sandemo sine røverhistorier.

Det sier seg nesten selv at jeg gjennom mange år hadde fått en betydelig boksamling og da man skulle til å flytte måtte det gjøres noe.  Jeg kom da til den konklusjon at bøker som jeg aldri ville lese en gang til ikke var noe å samle på og de ble pakket og gitt til Fretex.  Avkommet er nok blitt miljøskadet og syntes det var forferdelig at bøkene ble gitt bort, så noen ble med på flyttelasset til hybelen. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner de bøkene som er donert til et godt formål.  Men jeg må innrømme at jeg av og til kjøper bøker på nevnte veldedige virksomhet.  Det største varpet er nok Markens Grøde i førsteutgave til den nette sum av 110 kroner.  Noen som byr høyere ?

Men å kaste bøker, det sitter langt inne og her på hytta vet jeg ikke helt hvor jeg skal avhende de leste bøkene. I den digitaliserte verden finnes en sak som heter Kindle, en elektronisk bok og perfekt for en som har liten lagringsplass til tradisjonelle bøker.  Riktignok er det en sak der man bare kan laste ned bøker fra Amazon, men siden det er der jeg stort sett kjøper mine bøker så gikk jeg til innkjøp av en sånn og ble skikkelig begeistret.  Endelig en dings som kunne forsikre at jeg ikke gikk tom for bøker noen steder i verden.  For det er faktisk et lite mareritt for meg det, å gå tom for lesestoff.  Og så forsvant mitt elektroniske vidunder på turen fra Oslo til Paris.  Jeg har ringt til hittegods både her og der, men ingen har funnet min Kindle.  Så kanskje den er stjålet ?  Men hvorfor rørte da ingen lommeboken,  pengene, passet og gps-en ? Kanskje en viss indianerdame med tunge kofferter har forsynt seg med den. Kanskje det var takken for å være hjelpsom ? Og kanskje en dag kjøper jeg en ny Kindle.  I mellomtiden koser jeg meg med noen papirbøker.

Reise

desember 1, 2010

Å reise fra Sørrollnes til Gruissan vinterstid er ikke en reise, det er en liten ekspedisjon.  Og man vil gjerne komme fram på dagen for overnatting her og der er dyrt og føles unødvendig og er ikke så lite upraktisk hvis kofferten er full av frossen fisk. Om vinteren er det i tillegg begrenset med flyavganger fra Evenes til Oslo med korrespondanse til Paris Charles de Gaulle som er den flyplassen man må komme til for å finne et seint kveldsfly sørover til våre kanter.  Å reise med Norwegian er da ikke aktuelt fordi man lander på Orly og derfra er det ingen seine kveldsfly til Montpellier. Så utvalget av flyavganger er begrenset for å si det mildt.  I tillegg har Air France nærmest monopol på innenlandske flyginger.

Og man kan si mye som er lite pent om Air France.  I korte trekk har de en kundeservice på linje med Ryan Air og er særdeles høyt oppe på klagestatistikken uten at de kan tilby Ryan Air sine priser.  Det ser ut til at de har innsett at de har problemer med omdømmet, for igår dumpet det ned en spørreundersøkelse i innboksen som gikk på akkurat det.  I tillegg har vi selv hatt svært dårlig erfaring med denne berømte servicen, så vi unngår dette flyselskapet hvis mulig.  Men på strekningen Paris-Montpellier har man ikke noe valg utenom å overnatte i Paris og ta toget neste dag.

I tillegg har Air France (og KLM) den irriterende regelen at man må kjøpe tur-returbillett for å få turistklassepriser.  Unntaket har vært på strekningen Paris-Montpellier – her har det til nå vært mulig å kjøpe enveisbilletter til en pris som passer lommeboken og ikke firmakontoen. Helt til sist gang jeg skulle kjøpe billetter, da var det plutselig ikke slik lenger.  På den ene strekningen var det grei pris og jeg kjøpte i god tro og fikk litt av et hakeslepp da jeg skulle kjøpe motsatt strekning.  Det kostet hundrevis av €€€ og jeg tenkte som så at her er det noe som ikke stemmer helt.  Så jeg gjorde en prøvebestilling tur-retur og fikk helt normale priser.  Konklusjonen er at man av og til må kjøpe tur-returbillett også på denne strekningen for å oppnå laveste pris og man aner ikke når.  Så her må man undersøke nøye før man trykker kjøp-knappen ellers sitter man i klisteret. Og reglene skifter stadig, så det er ikke lett å holde seg oppdatert i regelverksjungelen til flyselskapene.

De fleste flyselskap i Europa har nå lært av Ryan Air og innsett at de kan tjene penger på å tillate at man kan forandre billetten mot et gebyr. Også her varierer reglene, men etter min erfaring er billigselskapene de mest fleksible mens gebyrene er omtrent de samme.  I tillegg må man jo betale prisforskjellen mellom gammel og ny reise, så av og til kan det faktisk lønne seg å kjøpe ny billett dersom man benytter et billigselskap og prisen har gått ned.  Hvis man er fanget i tur-returpolitikken til Air France så kunne man kanskje tenke på å kjøpe en slik billett og så benytte bare ene veien for å spare noen kroner.  Men dengang ei – benytter man ikke utreise så blir returen automatisk kansellert.

Her om dagen skulle jeg forsøke å forandre på en slik tur-returbillett med Air France mot gebyr.  Dette kan man gjøre på nett og masken ble litt lang da gebyret og mellomlegget ble stipulert til € 318.  Atter en gang følte jeg at her er noe som ikke stemmer og prøvde meg på nytt med en prøvebestilling med samme utreisedato og en annen hjemreisedato en den opprinnelige og prisene var da helt normale turistklassepriser, dvs i underkant av hundre euro pr. strekning.   Så jeg ringte til damen på Air France og forklarte situasjonen, men møtte lite forståelse for problemet.  På forespørsel om jeg da kunne få kansellere utreisen og få tilbakebetalt avgifter var svaret at da må også hjemreisen kanselleres.  Bordet fanger.  Det viste seg at det var hjemreisen den 3. januar som var problemet, for her var flyet fullt på turistklasse og for å kunne forandre på utreisen blir man i tillegg belastet for mellomlegget på hjemreisen.  Det er det som skjer, selv om damen på Air France blånektet.  Det er sannelig ikke lett å være forbruker.  Men denne kreative damen fant til slutt en løsning som var til å leve med selv om det tok en halv dag og resulterte i stive skuldre.

Tillatelse

februar 5, 2010

Eksempel på påbygg

Etter år med prøving og feiling, mangel på informasjon og direkte feilinformasjon er byggearbeidene endelig i gang.  Vi holder til i et boligsameie og det betyr at man må ha byggetillatelse både fra sameiet og fra kommunen.  Å få tillatelse fra kommunen er ikke noe stort problem, sameiet er noe verre.  Et slikt sameie kan sammenlignes med et borettslag; det finnes vedtekter,  et regelverk man må forholde seg til og det holdes årsmøte en gang i året der ting vedtas og forkastes.  Dette var en helt grei ordning helt til i 2006, da ble det avsagt en høyesterettsdom som satte en ny standard og boligsameieloven må håndheves strengere.  Det betyr igjen at alt som krever mer enn forenklet byggemelding er bortimot umulig å få gjennom fordi eierne enten er utlendinger eller franskmenn fra helt andre deler av Frankrike.  Når årsmøtet i tillegg holdes midt på sommeren og de aller fleste ikke har noen saker de skal ha gjennom, ja da er det vanskelig å få folk til å stille.  Etter dommen fra 2006 må man ha 2/3 av stemmene fra hele sameiet for å få ting gjennom,  med det resultat at saker kommer opp år etter år uten at det kommer noe vedtak.  Årsmøtet er med andre ord ikke vedtaksdyktig på annet enn forenklede byggemeldinger.  Det hører med til historien at ingen informerte oss om dette;  franskmenn hører dessverre ikke til dem som informerer uoppfordret selv om det nå har begynt å forandre seg litt på dette området også.

Så byggesaken vår var oppe til avstemming år etter år uten at det skjedde noe.  Det eneste vi fikk gjennom var en forenklet sak om å heve overbygget på terrassen.  Helt til en lur kjenning sa at du må finne ut hva som er med på de originale tegningene.  Med disse tegningene i hånden ser vi at det er mulighet for et tilbygg pluss garasje.  Garasjen hadde vi allerede, men ikke tilbygget.  Sekretæren i sameiet påsto at vi måtte ha 2/3 flertall selv om utbygget var tegnet inn på originalprosjektet, utbyggeren sa noe annet.  Etter mye mas fram og tilbake fikk jeg til et møte med en i styret.  Der fikk jeg endelig bekreftelse på min mistanke – det som står på originaltegningene trenger ikke 2/3 flertall.  Så etter en strevsom tur til Middelhavet midt i juli måned var jeg for første gang på årsmøte i sameiet og fikk byggesaken vedtatt pluss at jeg lærte litt av hvert av hva man kan og ikke kan tillate seg.

Vi har jo vært her noen år nå og observert at det har blitt bygget uten tillatelse.  Da jeg spurte hvordan dette kunne gå til, fikk jeg til svar at de kan ikke gjøre noe hvis ikke naboene klager.  Dessverre har jeg en nabo som klager mye og legger seg bort i det meste, så det å sette i gang uten tillatelse var ikke noe alternativ.  Eneste mulighet da er å sette opp noe som bare krever forenklet byggemelding.  Man kan for eksempel sette opp overbygg på terrassen og så kan man kle det inn med glassvegger og skyvedører slik at det blir en vinterhage.  Er vinterhagen under 20 kvadratmeter krever det bare forenklet byggemelding og det sier seg selv at dette er en populær måte å utvide boarealet på.  Sikkert til stor glede og nytte for de lokale glassmestrene.  At det ikke er særlig pent er en helt annen sak.

Glasshus på begge sider i tillegg til tilbygget i sand og sement ble altså vår løsning på utbyggingsprobematikken.  En ganske dyr og uestetisk løsning, men arealet blir utvidet til nesten det dobbelte.  Entré, 2 soverom, spisekjøkken, loftsstue, vinterhage, bod og garasje.  Og det som vi savner aller mest – garderobeskap.  Vi kan til og med ha besøk uten å måtte leie nabohuset.

Deltid

januar 25, 2010

Det har nettopp gått opp for meg at franske murere har 30-timers uke.  Så hvis man jobber 10 timer 3 dager i uken, da er kvoten full.  Det forklarer jo hvorfor de startet tidlig tirsdag morgen og avsluttet torsdag ettermiddag.  Da de ikke dukket opp mandag morgen trodde jeg selvsagt at de var forsinket en uke på grunn av kulda.  Men nei da, tidlig tirsdag morgen mens jeg ennå vandret rund i pysjen stod en mann på trappa og banket på.  Uten briller trodde jeg først det var en sjåfør som skulle levere noe jeg hadde kjøpt på e-bay, men da jeg nærmet meg døren så jeg jo at det var selveste mureren.  Han var jo veldig velkommen da, men det var avtalt at han skulle ringe først.  Så iført morgenkåpe og badesandaler ble det håndhilst på mester, svenn og lærling  og avtalt hva man skulle starte opp med.

En slik ordning har jo sine fordeler ettersom både murerne, jeg og naboene får langhelg hver eneste uke.  Kanskje det til og med kan bidra til at yrket forblir attraktivt.   Bortsett fra på vinmarkene er det fortsatt veldig lite øst-europeere å se rundt omkring.  Men jeg har registrert at mange håndverkere har spanske og italienske etternavn og franske fornavn og det kan jo tyde på at de er andre generasjons innvandrere fra nabolandene.

Og når de først jobber, så går det unna.  Blandemaskinen går non-stop og lærlingen og svennen løper fram og tilbake med trillebåren full av betong mens mesteren selv tar seg av finjusteringen.  På torsdag gikk det så bra unna at de kunne forlate byggeplassen før det var gått 10 timer.  Da var første del av fundamentet ferdig, og i morgen har det hatt 4 hele dager på å herde.  Jeg og katten har allerede flyttet inn på denne fine plattingen.

Kattespor i betongen

Bytte

august 19, 2009

P1000312

Hva gjør man når man er flyttet fra hjemtraktene og gjerne vil tilbake noen uker for å besøke venner og kjente ? Jo, man bytter ganske enkelt hus og bil.  Denne gangen var jeg så heldig at jeg fant noen som holdt til bare noen kilometer fra der jeg bodde før og de kjente  til og med noen av de tidligere naboene mine.  Eller rettere sagt, de fant oss.  En familie på fire som gjerne ville på badeferie til Middelhavet.  Det er ikke alltid like lett å finne en match til sine bytteønsker, spesielt ikke når man har tidlig ferie og hovedferien i Syd-Europa gjerne er i August.  I tillegg var det et høyt ønske om aircondition, noe som ennå ikke er standard i franske og spanske hjem.  Så datt de over hytta vår da, etter å ha leitet i databasen til Homelink. De var nok litt skeptisk til vårt lille krypinn, men heldigvis ble de positivt overrasket og vil gjerne tilbake en annen gang.

P1000311Jeg må si at det var uhyre praktisk å bytte på denne måten.  Et nydelig og komfortablet hjem helt for seg selv i stedet for å legge seg inn på venner og familie.  Jeg kunne faktisk invitere folk både på middag og kaffe.  Og bil til å komme seg både til byen og lenger ut på landet med.  Og på Ikea selvsagt.  I tillegg ble det nydelig vestlandsvær med temperaturer over tretti grader noen dager og over tjuefem resten av de to ukene jeg var der. Jeg er ikke helt sikker på hvem som trengte aircondition mest.  Det ble i alle fall for varmt for meg i solveggen.

P1000315Mange spør om jeg ikke savner huset i Ebbesvik, men til det må jeg bare svare at det eneste jeg savner er katten.  Når man da får et husbytte inkludert rasekatten Pondus, ja da kan man ikke forlange stort mer.

Paris 6ème

april 20, 2009

302-03-LPEtter å ha bodd på landet i månedsvis er det fint å komme seg en tur til Byen.  Denne gangen har jeg havnet i 6. arrondissement og det er meget fornemt.  Men – fornemheten beror på om man velger å spasere mot Montparnasse eller ikke, for rundt Montparnasse er det heller lurvete i forhold til motsatt retning der man finner butikker som Armani, Kenzo, Rolex og Cartier på vei til supermarkedet.

Og så har man Jardin du Luxembourg – en perle som anbefales på det varmeste hvis man liker hager og blomster og folkeliv.  Her er det noe for alle aldersklasser; sandkasse for de minste, ballspill for de litt større og plen til diverse aktiviteter for dem som foretrekker gress.  Og blomster og fontener og skulpturer og stoler til å sitte på.  Og noen serveringssteder selvsagt.  En liten bakdel er at man kan risikere å få dueskitt i håret hvis man beveger seg under hestekastanjene.  En erfaring rikere…..

Nok et husbytte har muliggjort ti dager i Paris uten å betale et øre botsett fra togbilletten.  Denne gangen ble det ekstra rimelig fordi toget var mer enn 30 minutter forsinket – og da får man penger tilbake.  Det er deilig å bare kunne være her uten å måtte stresse rundt for å se på alle mulige og umulige severdigheter og  å bare kunne konsentrere seg om en enkelt bydel.  Og hver bydel er jo som en egen liten by i byen – det eneste jeg ikke har funnet hittil er slakterbutikken.  Men de hadde flott betjent kjøtt- og fiskedisk på Monoprix.

Husbytte er i seg selv et lite eventyr og en aldri så liten utfordring hver gang fordi man treffer på så mange forskjellige mennesker.  Denne gangen har jeg havnet hos noen som er medlemmer av en sekt og det er bokstavelig talt en overdose Jesus.  Skjermspareren og musmatten har jesusmotiv og skjenken ser ut som et lite husalter med lys og blomster og engler og lamper med sakralt motiv.  Men i nattbordskuffen ligger det en syndig kriminalroman….