Archive for the ‘Husbytte’ Category


september 13, 2013

Photo Album

This August I was fortunate enough to land an exchange to Normandie and the city of Caen that met all my criterias for a perfect holiday : Outdoor space, a cat and a dishwasher.  Well, the dishwasher is not that important when I travel solo, but I do not mind if there is one.  An added bonus were excellent public transport links and no need for a car. And with the cat I got a bit more that I had bargained for as she was an unpredictable little big princess; purring her head off one second and hizzing and scratching the next.  Not that I had not been warned.  And mostly we were very good friends indeed.


A garden full of flowers

As usual the first day is lost to travelling and the second to get to know the house, Pippa the cat, the neighbourhood, finding the supermarket and get the provisions in.  It comes with the story that I have a very bad sense of direction and am terrified of getting lost, so there is a lot of consulting google maps and street view before I set off. Anyway, me and my trusted Rolser did find SuperU and back without too much difficulties.


Pippa the cat in her favourite position.

On the third day I set out to explore the city center and I was pleased to find that central Caen is compact and easy to navigate and topped by a magnificent castle and a cathedral landmark.  Just the way I like it to avoid getting lost.


Caen landmark

Caen tourism evolves very much around WW2 history so a visit to Caen Memorial is compulsory.  Not being too interested in warfare history, I did it my way.  Besides, I was not at all in museum mode. So I admired the arcitecture, walked the gardens and had a snack in the cafeteria.


Caen Memorial

Another «must do» in this part of France is a visit to the D-Day beaches.  Not beeing a slave to the «must do’s», I saw this as an opportunity to get around and about in my selfinflicted carless state and booked a tour.  Again I got more than I had bargained for.  In my ignorance I chose a minibus tour imagining that this would be more intimate and less tourlike.  I soon realised that a small group is only as good as your fellow passengers and we happened to get a severly jet-lagged family unable to concentrate and thus asking unnecessary questions all the time.  Gawd, I did feel a headache coming on.  But I did get to the coast, the weather was perfect and the landscapes beautiful.  Even the American Cemetary was a beautiful spot, giving me associations to Graveyard Paradise.


Omaha Beach

Honfleur had been recommended as a nice place to visit and one morning I set off on the bus.  A two hour bus ride serving every nook and cranny and every resort along the coast.  The bus was a hot and sweaty experience and not like the comfortable and airconditioned Norwegian buses,  and I suppose I was rather exhausted on arrival.  To make matters worse, it was the last week of the French holidays and the place was packed and absolutely impossible to enjoy.  So I had lunch and turned back to Caen on the first available bus and fell soundly asleep.  Next week I did a second attempt travelling on the express bus, the hordes had gone and I had a very pleasant, relaxing and interesting day.



Bayeux was next on the agenda.  A mere 15 minute train ride, this pleasant and interesting little town was very easily accessible .  Although the town has serveral points of interest, the main attraction is the Bayeux Tapestry and so I had to force myself into museum mode.  As usual I had not made a lot of resarch, so the tapestry was a total surprise to me.  I knew it was 70 meters long and extremely old, but the rest was a total unknown.  The tapestry is full of Vikings; fighting vikings in full armour, vikings rowing their ships, beheaded vikings.  I think I even saw some fjord horses.  It was all rather amusing despite the warfare theme.



The Colline aux Oiseaux park and gardens was the only place in Caen that I knew I had to do.  Located close to the Caen Memorial I had imagined that it would be easy to find, but I had to do a second attempt and a different bus and then I finally managed to find the entrance by following the signposting for cars.  Once there I was in for a treat and a welcomed walk in the park.  The immense rose garden is the most famous part, but late August was too late in the season and almost all the roses had finished.  15000 roses, the mere size of it was impressive enough.


Colline aux Oiseaux – rose garden.


My conclusion is that this is a perfect area for those who do not like it very hot during their holidays.  The pleasant, but not too high temperatures makes it possible to be more active than just going to the beach.  The seaside is beautiful and there are many interesting places to visit throughout the region.  I have not yet seen them all and am eager to return.




september 13, 2013










Recently I went on an exchange on my own and by choice without a car as the exchange home and excursion points were well connected by public transport.  The only drawback was that the nearest supermarket was 1 km away and my shoulders were not keen on carrying heavy loads.  Especially not after a long day of travelling with a heavy suitcase including crossing Paris to change stations.

The solution is a Rolser.  In Norway these are mostly associated with very old folks, but in cities and towns in Europe they are in very common use by every age.  Especially for going to the market and neighbourhood shops, but just as often seen on buses and trams.

Unfortunately, there was no such thing as a Rolser in the house and the bicycle was mountain bike that in my view was not suited for shopping for groceries.  So I would have to find a hypermarket as I know from experience that they stock Rolsers.

On to the Internet (what did we do in the olden days ? ! )  I managed to locate a Carrefour at the end of a tram line and decided to give it a try.  And I found both Carrefour and the Rolser and was able to shop for groceries to tie me over the first few days.  Happy ending.

Spring break to Nantes

april 28, 2013

A story on forgetting the guidebook at home.

Photo Album


Myself on the hotel steps in Bourges.

We have enjoyed our first home exchange within France and been able to visit a part of France that we had planned to do for years. Our exchange partners wanted to arrive by car, so we decided to make a road trip as well.  We took the scenic option over mountain passes and did a stop at the spectacular viaduc de Millau.  Unfortunately it was pouring with rain, so not the ideal conditions for sightseeing. The viaduc itself is nothing more than a motorway bridge with a twist, but the views and the visitor’s center made it a nice break from driving.


Viaduc de Millau

Hoping to get well over half way through our driving on the first day, we decided on an overnight stop in Bourges.  This proved to be a good choice – the historical town was delightful and had a very impressive cathedral, the chain hotel we had chosen was located in an old abbey and housed one of the best restaurants in town. What more can you want ?


Hotel de Bourbon in Bourges.

We chose the hotel because it seemed easy to find, it had free parking, Wi-Fi and a restaurant.  Moreover, it was only a short walk into the historical center of town.  Arriving late, we did not want to wander around looking for a restaurant on a Saturday evening.  Little did we know that we would enjoy fine dining in this chain hotel.


Restaurant L’Abbayé St-Ambroix in Bourges

The next morning we set out to explore the town of Bourges and found a very pretty town center with the most impressive cathedral.


Bourges Cathedral

Nearly lunch and time to set off for our destination – the village of Indre on the Loire River, about 10 km outside Nantes.  We arrived without any difficulties and found a large and welcoming home with a view of the river and the weather mild enough to enjoy an aperitif on the beautiful terrace.  We also found the feline member of the family locked up in the basement – Sacha the cat. He seemed happy to find some human company again and joined us on the terrace. An orange male with a body and a character resembling a Siamese.  If you do not know a Siamese, this animated description is as good as it gets:


The orange batcat is guarding his territory.

The first day in our home from home is dedicated to explore the immediate area.  Being a Sunday morning we head down to the river to take a look at the weekly market and the ferries crossing the river.  Next stop is finding the airport for Gunnar’s departure early Friday morning.  After lunch we take the tram to Nantes.  Having spent the winter in peace and quiet in the countryside, the big and busy city is a bit overwhelming.  After some walking we came across Jardin des Plantes – a peaceful haven with spring blooming in full splendour.  With miles and miles of camellia hedges, this must be camellia heaven for those interested in plants and gardens.


Camellia in Jardin des Plantes – Nantes.


La Rochelle harbour.

On our second day we wake up to fog and drizzle and we need a plan B.  Taking a look at the weather forecast it seems to be sunny to the south-west so we head for La Rochelle. We arrived  just in time for lunch and found an elegant and sunny seaside town.

We even made a detour to Ile de Re only to find the place packed with holiday makers enjoying the fine weather.  Finding no parking space at the lighthouse, we turned back rather quickly and had a coffee break before heading back across the bridge. Makes me wonder how busy the place is in the high season.


The bridge.

On our third day we wake up to beautiful warm weather and decide to head for the seaside yet again.  The city will have to wait, it is too nice for museums and exhaust fumes.  Our destination is a little closer today – only an hour or so driving from Nantes.  Noirmoutier was recommended to us by our caretaker in Gruissan, and again we found the place packed with holiday makers – probably due to the exceptionally fine weather.  Unfortunately, there had been an accident on the road so we arrived somewhat delayed, but still in time for lunch in Noirmoutier town.  In fact, there were so many people that we had a hard time finding a table at a restaurant.  It seemed the restaurants were taken by surprise as well and that they were not yet prepared for the hordes.



An interesting feature of getting to the island is a road only passable at ebb tide.


Oobs – the road has disappeared.

Thursday and the last day before Gunnar has to leave for Norway.  Again the forecast is for 25 degrees, clear skies and no wind.  We head for Pornic, the closest seaside town to Nantes and only 50 km or so from the city.  We find the charming resort town packed with people heading for the beach – in April !! Luckily we came early and were able to find a parking space by the station.


A beach in Pornic – April 25th 2013

Friday and we have to get up at 4.30 am to get Gunnar to the airport.  Getting back to the house I decide to sleep a couple of hours more, then start preparing for the return.  As with all home exchanges there is the cleaning and tidying at the end of the stay.  The golden rule is to leave the house as you found it – or better 🙂

Saturday morning it is time to lock up poor Sacha the cat in the basement again and head for the motorway.  This time I take the quickest route via Bordeaux and is back home in late afternoon.

Conclusion:  One week is too little – we have not seen nearly enough.  Hopefully we will be able to return to the area some day.

Photo Album


august 19, 2009


Hva gjør man når man er flyttet fra hjemtraktene og gjerne vil tilbake noen uker for å besøke venner og kjente ? Jo, man bytter ganske enkelt hus og bil.  Denne gangen var jeg så heldig at jeg fant noen som holdt til bare noen kilometer fra der jeg bodde før og de kjente  til og med noen av de tidligere naboene mine.  Eller rettere sagt, de fant oss.  En familie på fire som gjerne ville på badeferie til Middelhavet.  Det er ikke alltid like lett å finne en match til sine bytteønsker, spesielt ikke når man har tidlig ferie og hovedferien i Syd-Europa gjerne er i August.  I tillegg var det et høyt ønske om aircondition, noe som ennå ikke er standard i franske og spanske hjem.  Så datt de over hytta vår da, etter å ha leitet i databasen til Homelink. De var nok litt skeptisk til vårt lille krypinn, men heldigvis ble de positivt overrasket og vil gjerne tilbake en annen gang.

P1000311Jeg må si at det var uhyre praktisk å bytte på denne måten.  Et nydelig og komfortablet hjem helt for seg selv i stedet for å legge seg inn på venner og familie.  Jeg kunne faktisk invitere folk både på middag og kaffe.  Og bil til å komme seg både til byen og lenger ut på landet med.  Og på Ikea selvsagt.  I tillegg ble det nydelig vestlandsvær med temperaturer over tretti grader noen dager og over tjuefem resten av de to ukene jeg var der. Jeg er ikke helt sikker på hvem som trengte aircondition mest.  Det ble i alle fall for varmt for meg i solveggen.

P1000315Mange spør om jeg ikke savner huset i Ebbesvik, men til det må jeg bare svare at det eneste jeg savner er katten.  Når man da får et husbytte inkludert rasekatten Pondus, ja da kan man ikke forlange stort mer.

Paris 6ème

april 20, 2009

302-03-LPEtter å ha bodd på landet i månedsvis er det fint å komme seg en tur til Byen.  Denne gangen har jeg havnet i 6. arrondissement og det er meget fornemt.  Men – fornemheten beror på om man velger å spasere mot Montparnasse eller ikke, for rundt Montparnasse er det heller lurvete i forhold til motsatt retning der man finner butikker som Armani, Kenzo, Rolex og Cartier på vei til supermarkedet.

Og så har man Jardin du Luxembourg – en perle som anbefales på det varmeste hvis man liker hager og blomster og folkeliv.  Her er det noe for alle aldersklasser; sandkasse for de minste, ballspill for de litt større og plen til diverse aktiviteter for dem som foretrekker gress.  Og blomster og fontener og skulpturer og stoler til å sitte på.  Og noen serveringssteder selvsagt.  En liten bakdel er at man kan risikere å få dueskitt i håret hvis man beveger seg under hestekastanjene.  En erfaring rikere…..

Nok et husbytte har muliggjort ti dager i Paris uten å betale et øre botsett fra togbilletten.  Denne gangen ble det ekstra rimelig fordi toget var mer enn 30 minutter forsinket – og da får man penger tilbake.  Det er deilig å bare kunne være her uten å måtte stresse rundt for å se på alle mulige og umulige severdigheter og  å bare kunne konsentrere seg om en enkelt bydel.  Og hver bydel er jo som en egen liten by i byen – det eneste jeg ikke har funnet hittil er slakterbutikken.  Men de hadde flott betjent kjøtt- og fiskedisk på Monoprix.

Husbytte er i seg selv et lite eventyr og en aldri så liten utfordring hver gang fordi man treffer på så mange forskjellige mennesker.  Denne gangen har jeg havnet hos noen som er medlemmer av en sekt og det er bokstavelig talt en overdose Jesus.  Skjermspareren og musmatten har jesusmotiv og skjenken ser ut som et lite husalter med lys og blomster og engler og lamper med sakralt motiv.  Men i nattbordskuffen ligger det en syndig kriminalroman….

Om hunder og sånn

mars 31, 2009
Naughty dogs beware

Naughty dogs beware

The rain in Spain

mai 21, 2008

Turen til nabolandet gikk i nydelig solskinn gjennom vakkert landskap på kronglete landeveier med lite trafikk.  Er en noe pysete sjåfør som ikke er særlig glad i å kjøre bil, men under slike forhold blir det nesten gøy.  Jeg er viden kjent for min dårlige stedsans, så meg alene på tur med bil må regnes som en form for risikosport.  Heldigvis har jeg en tilårskommen GPS – den er et godt hjelpemiddel når man mangler kartleser, men på ingen måte et perfekt instrument.  Når Marta på GPS-en sier sving til venstre og det vil ende rett ut på slåttemarka, ja da vet man at det bærer ut på ville veier.  Jeg hadde testet på forhånd at Marta ville finne huset jeg skulle til i La Garriga, men da hun noen hundre meter fra mål forlangte at jeg skulle kjøre mot enveiskjøringen, ja da var det bare å parkere og ringe til vertskapet.

Jeg hadde gruet meg litt til å bo hos vilt fremmede mennesker, men vertskapet viste seg å være særdeles hyggelige folk.  Og ansikt til ansikt gikk kommunikasjonen bedre – de kunne faktisk litt mer engelsk enn jeg hadde forestilt meg.  Det var skriveferdighetene til far i huset som var noe mangelfulle.

La Garriga var en hyggelig småby et stykke nordøst for Barcelona og skulle man til byen så var det hendigste å ta toget dit.  Passet meg utmerket å kunne parkere bilen noen dager.  Bil er stress i store byer.  Spesielt når alle sjåførene rundt deg har sydlansk temperament og tuter vilt hvis en stakkars turist lurer på hvor han skal kjøre. Fruen i huset og mange andre i dette litt penere forstedet pendlet til Barcelona på jobb, så det ble bestemt at vi skulle reise sammen inn til byen neste morgen.  Det ble en virkelig underholdende tur, for denne damen snakket med alle og kjente en haug med folk.  Stakkars dem som hadde tenkt å sove på dette toget ! 

Det er prekær vannmangel i Barcelona for tiden, men de to dagene jeg hadde til rådighet i denne byen bestemte værgudene seg for å åpne alle sluser.  Jeg hadde gledet meg til å sitte på kafe på La Rambla og se på folkelivet, men måtte nøye meg med en rask spasertur og så søke ly på matvaremarkedet som  heldigvis var overbygget og noenlunde vanntett.  Og for et marked ! Det bugnet av alle slags lekkerheter og utsillingene tok nesten pusten fra en stakkar som er vant til fruktdisken på OBS på Sartor.  Tenkte så at museum måtte være tingen i regnværet og labbet trøstig i vei til Picassomuseet.  Men her var køen så lang at jeg gav opp prosjektet og gikk en tur i gamlebyen i stedet.  Fant en kirke etter en stund slik at jeg kunne gå inn og få litt tak over hodet og se litt på kartet.  Det var en vakker kirke, så jeg ble der litt lenger enn planlagt.  Etter noe mer spasering var jeg så søkkvåt på beina at jeg var nødt å finne et tørt sted så valget falt på kafeen på stormagasinet El Corte Ingles.  Neste dag var jeg i køen til Picassomuseet før de åpnet og fikk med en severdig kirke på veien dit.  Stødig regnvær fortsatt, men ikke så ille som dagen før.  Katedralen ble beundret fra utsiden for køen for å komme inn virket endeløs.  En reiser da ikke til Barcelona for å stå i kø ?  Får spare den til neste gang.  Heldigvis var det lite kø i Parc Guell i regnværet, men jeg fikk da beundret Gaudi sine kunstverk i mosaikk til tross for værgudenes iherdige innsats for å ødelegge opplevelsen.  Virkelig verdt et besøk, selv i regnvær.  På veien tilbake med metroen var det noen som forsøkte å stjele fra ryggsekken min.  Måtte smile litt med tanke på hvilket utbytte de hadde fått hvis de hadde lykkes.  En stykk veldig våt paraply.

Lørdag var det solskinn igjen, men dette var dagen da vi skulle forflytte oss til innlandet.  Til Santa Coloma de Queralt og et lite krypinn i et flere hundre år gammelt  landsbyhus midt på torget med vedovn og Ikeakjøkken, utsikt mot bakgården og underholdning fra naboens kanarifugl.  Etter omvisning og litt nødvendige innkjøp var det familielunch i stor stil hos familien Calzada.  Jeg hadde min fulle hyre med å holde styr på brødre og søstre, nevøer og nieser.  Det var nemlig ganske mange av dem. Utpå ettermiddagen gikk alle hver til sitt og jeg gikk på loftet og fyrte i ovnen, leste i boken min, laget kveldsmat.  Og sovnet som en stein og sov i 11 timer.  Sov meg gjennom naboer som kranglet, klokkespill, fuglesang og noen ubestemmelige lyder-antagelig laget av husets skrømt.  Det må da spøke i så gamle hus !?

Og så kom regnet.  Det høljet ned hele søndagen, så jeg bestemte meg for å være inne og lese boken min.  Ikke engang et kirkebesøk ble det denne dagen enda jeg kunne få følge med fruen i huset til gudstjeneste.  Kanskje like greit, katolsk liturgi er noe fremmed for meg og jeg ville sikkert bare dummet meg ut.

Heldigvis sluttet det å regne søndags kveld.  Mandag var markedsdag i Santa Coloma, så det kunne være kjekt å få med seg i oppholdsvær.  Fikk handlet litt slik at jeg kunne lage meg en enkel middag og så bar det avgårde på sightseeing.  Til Montserrat. Et kloster plassert i et forunderlig fjellandskap.  Ble advart om mengden turister, men det var verre enn jeg hadde forestilt meg.  Stedet er blitt gjort ultratilgjenelig, så her kommer det busslast på busslast med turister.  I tillegg kan man ta tog fra Barcelona og så kabelbane resten.  Men etter siste kabelbanen og noen minutters spasertur var stemningen en helt annen. Da var jeg nesten helt alene. Omtrent som når man tar Fløibanen og spaserer innover et stykke.  Da tynnes det i rekkene. 

Tirsdag måtte jeg ta fatt på hjemveien, og det ble gjort via Santes Creus som er enda et kloster.  Det er det som er å se i dette området.  Kloster, mange kloster.  Det markedsføres som Klosterruten.  Etter Santes Creus måtte jeg dessverre ut på motorveien igjen for å komme meg hjem i skapelig tid.  I nærheten av Barcelona ble jeg utsatt for et forsøk på landeveisrøveri.  Det er mulig de kastet kinaputter, for det smalt noe aldeles forferdelig og jeg følte at jeg måtte kjøre inn til siden for å se hva som hadde skjedd.  Like etter kom det en annen bil og stoppet.  Det var da jeg låste bildørene og puttet verdisakene i håndvesken. 




april 15, 2008

Når man oppholder seg i månedsvis på hytta da er man ikke på ferie lenger, da oppholder man seg der.  For å få litt forandring skal jeg derfor på en ukes ferie til Spania med avgang i morgen.  Spania er veldig nærmt og jeg ble derfor litt overrasket da en familie fra Barcelonaområdet spurte om å få bytte hus med oss. Saken er vel kanskje den at det er greit med en luftavkjølt hytte ved sjøen når sommeren er på det varmeste og man bor i innlandet. Men for meg kunne det ikke passet bedre fordi jeg egentlig skulle til Grenoble, men det ble avlyst i siste liten.  Jeg tror jeg kan si heldigvis for at det ble avlyst, for noen mennesker er litt vel eksentriske.  To dager før avreise slapp de bomben.  Ta med deg noen tykke gensre for inne hos oss er det bare 16 grader, kanskje 19 hvis solen skinner! Værmeldingen sa snø!  Jeg skrev en litt hissig e-mail tilbake og sa at dette kunne jeg overhodet ikke godta for jeg var reumatisk og kunne ikke ha det kaldt og hvis ikke jeg kunne varme opp så ville jeg ikke komme.  Heldigvis godtok de denne overdrivelsen og dagen etter fikk jeg mail fra Spania; fra Barcelonaområdet.  Og jeg som har drømt om å dra til Barcelona i 20 år.  Haken er at jeg skal bo hos disse folkene som jeg overhodet ikke kjenner i 3 dager og så skal jeg deretter videre til et sted på svarteste landsbygda i Catalunya der de har en liten leilighet i et gammelt landsbyhus.  Et hus der svigermor bor i etasjen under.  Det eneste jeg vet om denne leiligheten er at man ligger på sovesofa fordi det er en ettroms og at det er vedfyring – og at det er i nesten 800 meters høyde.  Høyden over havet kan man i alle fall finne på Google Earth.

Kommunikasjonen har gått på fransk og spansk fordi denne Lluis ikke kan særlig engelsk, og da blir det naturligvis en del spørsmål man ikke får svar på.  Men fordelen med å dra med bil er at man kan ta med seg det meste, så nå har jeg pakket for alle eventualiteter.  Vifteovn, tykk dyne, lusekofte, vamepose, pyjamas og ullabber.  Og en flaske champagne til vertskapet.  Værmeldingen er fin, så jeg skal prøve å kjøre på landeveier med fin utsikt i stedet for den kjedelige motorveien som er full av lastebiler til og fra Costa Plastica.

Det er enda en god grunn til å dra bort denne uken.  Det er nemlig vårferie i Frankrike og jeg føler at jeg har blitt invadert etter en usedvanlig rolig vinter.  I nabohusene er det folk som prater, unger som skriker og irriterende små gneldrebikkjer.  En av naboene er italiensk og de snakker mye og høyt.  Og så drar jeg frivillig til Spania?  Der snakker de jo veldig mye og veldig høyt.  Men siden det er Barcelona, så skal det nok bli tolerert.  Og egentlig så snakker de ikke spansk der, men katalan.  Det kan man sammenligne med nynorsk, og denne nynorsken snakker de bare for å gjøre livet vanskelig for oss stakkarer som har gjort et tappert forsøk på å lære oss litt spansk.  Men hvem sa at livet var rettferdig ?