Katt

Det er koselig med katt, men ikke særlig praktisk når man bor på  to-tre  forskjellige steder i løpet av året. Første gang jeg skulle transportere en katt til dyrlegen, ble jeg så stressa at jeg rygget rett i garasjeporten, så det sier seg nesten selv at jeg ikke kan dra ut på langtur med et dyr i bur.

Men så her en kveld i november stod det en gråpus utenfor hagegjerdet og mjauet noe aldeles hjerteskjærende. Gjerdet vårt grenser til gangveien til stranden, så jeg tenkte at nå er det noen som har vært her nede i ødelandet og kvittet seg med husdyret sitt. For noen villkatt var det altså ikke, han var bare litt lei seg og dessuten kjempesulten.  Så da var det bare å invitere pus inn på middag og denne karen lot seg ikke be to ganger. Han flytter rett inn som om det skulle være den mest selvfølgelige ting i denne verden og far i huset gir han det litt uvanlige kattenavnet Lasarus.

Etter å ha hatt dyret i hus noen dager, kommer vi til at dette må jo være noen sin katt. Han er en kastrert hankatt med halsbånd, er særdeles velfødd og dessuten veldig glad i mennesker. Så jeg roper på naboen en dag hun går forbi og ber henne ta en titt på pus i et lite håp om at hun vet hvem eierne er. Men nei, hun kjente ikke til denne katten. Etter noen uker så kommer Madame nabo og ringer på og er litt streng i stemmen og lurer på om jeg har tenkt å beholde dyret. For hvis ikke så måtte det sporenstreks settes i gang aksjon for å finne eierne.  Dessuten så var monsemann på besøk både titt og ofte og spiste av maten til hennes katter. Freidig katt med næringvett altså.

Så jeg lager «katt funnet» plakater og henger opp på tenkelige og litt mer utenkelige steder. Pluss annonse på nettstedet tilegnet bortkomne kattedyr. Tiden går og ingen eiere melder seg, juleferien nærmer seg med stormskritt og gode råd er dyre. Heldigvis så tilbyr Madame nabo å se etter vårt nye familiemedlem mens vi drar til Norge i 14 dager for å feire jul. Tilbake på hytta etter endt juleferie blir vi møtt av en nabo som kan fortelle at katten ikke har vist seg på 3 dager. Ja, ja, tenkte vi, da er han vel blitt lei av garasjelivet og dratt hjem igjen til de egentlige menneskene sine. To timer senere er pus der og skraper på døren som en hund og er kjempeglad og kosete og litt sulten. Han er forresten alltid sulten og ser ut deretter. Nå om dagen sper han på dietten med småfugler som han fanger ute i hagen. Kanskje han til og med en vakker dag klarer å fange musa som er inne i veggen og herjer.

Tiden går og jeg forsker litt på nettet og ser på katter. Og så detter jeg over rasen Britisk Korthår og konkluderer med at det faktisk er en rasekatt som har adoptert oss. Min sunne fornuft sier meg at ingen forlater en rasekatt sånn uten videre. Et fint eksemplar kan man faktisk selge for noen kroner og det ryktes at rasekatter stjeles og selges på nett. Dessuten er det vanlig å merke rasekatter. Så er det bort til naboen igjen da for å spørre pent om hun har transportbur å låne bort. Avgårde bærer det med mjauende og hyperventilerende katt i bur til dyrlegen i Coursan bare for å få konstatert at denne mjauritz dessverre ikke var merket.

En søndag ettermiddag ringer det på og utenfor står en eldre dame som hevder at vi har katten hennes og at naboen hadde gjort henne oppmerksom på plakaten som jeg hadde satt opp.  Hun kan fortelle at de hadde anskaffet seg hund i november og i desember hadde de dratt bort i fire uker med lovnad om at naboen skulle passe pus. Smarte katten hadde altså tatt saken i egne hender og rømt hjemmefra. Damen får katten med seg hjem og jeg tror at alle sorger nå er slukket. Den gang ei, en halv time senere er katten tilbake hos oss.  Vi er nå enige om å ha han på deling fram til sommerferien.

Advertisements

2 kommentar to “Katt”

  1. Kristin Says:

    Nåååh. Ikke bare enkelt. Men det er jo som du sier; det er kattene som adopterer oss. Vi har en 10 1/2 år gammel mons, Magne. Han adopterte sin midlertidige eier på Bergseng på null komme niks. Heldigvis. Vi flytta han når det regnet i dagesvis før jul. han ville aldri våget seg på langtur ned til Sama i det været. Så får vi se hvordan det blir når vi kommer hjem.
    Bra blogg!

  2. mamsen Says:

    Ser det er to år siden jeg skrev dette gitt. Har visst forsømt bloggen min 😦 Pus ligger på hemsen og sover han. Og han er på slankekur etter en lang sommer fra hus til hus på jakt etter snille folk med mat.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: