Jeg har vært en tur til Hellas der ruinene er virkelig antikke og ikke sånn noen hundre år gamle. Nei, i disse ruinene levde og slåss det mennesker flere tusen år før Kristus og trodde på og tilbad Guder i flertall. Tilfeldighetene ville det slik at en venninne har kjøpt hus i en del av Hellas som jeg knapt nok hadde hørt om og måtte slå opp på kartet for å finne ut hvor var. Det er nærmere 30 år siden sist jeg var i Hellas som erfaren pakketurist og da endte man opp på øyer som Kreta, Rhodos og Korfu. Fastlandet var ikke noe man vurderte engang hvis man ikke hadde mye penger og kunne reise med rutefly og dra på Klassisk Rundreise. En gang gikk turen til Aten fordi den samme venninnen dengang arbeidet i et flyselskap og fikk gratis flybilletter. Så da fikk man sett Akropolis og gamlebyen i Aten og drukket kaffe på Syntagma-plassen. Etter det ble jeg liksom ferdig med Hellas fordi ektemann med fordommer nektet å dra på ferie dit.
Noen tiår senere er verden litt annerledes og man kan tillate seg tur med rutefly uten å bli ruinert. Så avgårde bar det med Air France til Aten og der ble jeg hentet på flyplassen som en god pakketurist og fraktet til huset i landsbyen. Det er rosa og ytterst sjarmerende og jeg har døpt det for Villa Anne og befinner seg i landsdelen Pelepponnese. Det var denne delen av Hellas jeg knapt hadde hørt om. Men her må det understrekes at jeg aldri har vært særlig god i historie; antagelig fordi den delen av hjernen min som skal huske slikt er belagt med non-stick. Det er nemlig her man kan slå om seg med flotte betegnelser som sivilisasjonens vugge og desslike. Hvem har ikke hørt om Orakelet i Delfi ? Korintkanalen hadde jeg jo hørt om, men visste ikke at det var her. På den annen side kan det tenkes at sjømann og ektemann med fordommer vet hvor den er.
I nærområdet var det først og fremst bondeland med storstilt dyrking av appelsiner og mandariner rundt typisk greske og rotete, men ganske så sjarmerende landsbyer der rare utlendinger finner på å kjøpe gamle hus og pusse dem opp. Grekerne selv bygger prangende nybygg i byggefelt med utsikt. Nærmeste by var som tatt ut av et postkort og et yndet sted for velbeslådde atenere og man kan vel betegne atmosfæren som fornem. I motsatt retning hyggelig badeby som pakketurismen hadde sviktet, men helt dødt var det nå ikke selv vinterstid. Og borger og eldgamle ruiner overalt. Det er nesten som man kan få en overdose. Men man trenger jo ikke se alle ruinene på en gang hvis man vil ha en unnskyldning for å dra tilbake.
Og for en gangs skyld så var jeg heldig med været. Etter norsk målestokk var det full sommer bortsett fra det faktum at det ble veldig tidlig mørkt. En dag var det så flott at vi kunne spise lunch på stranden og følte oss som tatt ut av en brosjyre for pakkereiser. Pålitelige kilder sa at det ikke var helt vanlig med slike temperaturer på denne tiden av året, men stillongsen jeg hadde pakket ble mildt sagt overflødig og den ene kortermete t-skjorten noe velbrukt.
