Denne søte plakaten er kommet opp på veien ned til stranden siden sist vi var her. Den er laget av ungene på en skole i Narbonne og i korte trekk ber den oss voksne om å ta hensyn til miljøet i vid forstand. Den tar for seg søppel, motorisert ferdsel til lands og til vanns og hva man skal gjøre med hundeskitten.
Jeg har inntrykk av at de aller fleste familier har et eller flere kjæledyr, og hunden er mest populær. Men å plukke opp hundeskitten er en ganske fremmed tanke skal man dømme etter hvor mye av den det finnes i gater og parker. En gang i Paris våknet jeg i firetiden en morgen av at det høljet ned og det første jeg tenkte var at nå regner hundeskitten bort. Bare det at da vi var klare til å innta byen og den nye dagen, ja da var det allerede kommet nye eksemplarer av stinkende lort. Nå må det sies at det er slett ikke ille her hos oss og på veien ned til stranden er det satt opp egnete bosspann med lokk og svarte små plastposer er til hundeeiers disposisjon. En dag jeg var ute og syklet så jeg faktisk at det var kommunearbeidere ute og tømte lortekasser langs sykkelstien. Glad jeg ikke har den jobben.
Etter måneder med utleie og husbytte så er det gjerne tomt for vaskemidler og jeg må avgårde til Carrefour for å anskaffe nye. Og her er mange hyllemeter med vaskemidler og som kjent uendelig mye å velge mellom. Det nye nå er at det synes som om det er en miljøtrend på gang. Det har kommet flere midler som hevder å være biologisk nedbrytbare og godt gjemt i en krok fant jeg maskinoppvask uten fosfat. Det har jeg ventet på lenge, for alle de fine krystallglassene innkjøpt på Fretex og smuglet inn i Frankrike er mer eller mindre boss. Jeg todde fosfat var noe som var helt ut når det gjelder vaskemidler, men etter litt googling så viser det seg at Norge er eneste landet som har maxgrense på fosfat i tøyvaskemidler og at det faktisk er tillatt i maskinoppvask men at noen produsenter har fjernet fosfaten likevel. At de midlene som erstatter fosfaten heller ikke er særlig mijøvennlige er nå en helt annen historie. Men grønnsåpe er bra !
Mygg i oktober har vi ikke opplevd før, men i år måtte vi opp med myggnettingen for nå sies det at det er blitt forbudt å sprøyte i sumpene. Det er jo ganske utrolig da, at det har vært tillatt å sprøyte med innsektmidler i et landskapsvernområde med våtmarker og unikt plante- og fugleliv, men her gjør man mye for turistindustrien ser det ut som. Og Odda blir bare en smågutt i klassen når man hører om forurensingen av bunnslammet i elven Rhone og om folk der langs elven som fisker og spiser fisk som egentlig er uspiselig.
Og så har de fått det for seg at plast bæreposer i butikkene er noe styggedom og bør forbys. Det har resultert i at noen butikker har kastet seg over denne trenden og dermed må man enten ta med seg veske eller pose eller for noen cent kjøpe en stor og god og gjenbrukbar plastpose. Dette med å kjøpe bæreposer sitter langt inne hos franskmennene. Men å kjøpe plastposer til søppelet er det absolutt ingen som syns er rart. Nå må det jo sies at de tynne posene man får til varene her er svært lite egnet til å ha søppel i, og det er meget mulig at de representerer et større miljøproblem for det er ikke få poser som deles ut hver dag. Det hender selvsagt rett som det er at man glemmer å ta med seg poser og da er det ingen annen utvei enn å kjøpe noen, så det har bygget seg opp et brukbart lager etter hvert. Har funnet ut at den beste løsningen er å ha en banankasse stående bak i bilen.
Og plantevernmidler er et kapitel for seg. Dem kan man få kjøpt på hypermarkedet, på byggevarebutikken og på hagesenteret. Og da snakker man ikke om snille ting, men sånt som man må ha giftsertifikat for å få kjøpt hjemme og prisene er helt overkommelige. Roundup i alle størrelser og styrker. Løp og kjøp. I hagen min har jeg snegler med hus – dere vet sånne som franskmenn spiser – og noen ganger er de litt vel glupske så da er det er hendig med sneglekverk. På hagesenteret hadde de mange varianter av sånn sneglekverk som er skadelig for mye annet en snegler, men etter mye leting så fant jeg en økonomipakke med Ferramol og mannen som hjalp meg kunne fortelle at den var ny av året og at den var sånn bio. Jeg kan fortelle at den virker på franske snegler også og snart kan jeg starte utsalg av tomme sneglehus.
