Det er jakttid på disse kanter også og tøffe karer med børse og hund gjør det utrygt for alle turgåere. Jaktulykkestatistikken er skremmende høy og man blir advart på det sterkeste mot å bevege seg inn i områder der det jaktes. Jeg har til og med hørt skyting på stranden like ved her vi bor. Angivelig kan alle jakte og skal vi tro ryktene skyter de på alt som beverger seg; inkludert sine egne hunder. Så 3 av 5 merkede turløyper i vårt nærområde er utrygge fra oktober til jul og av disse to gjenværende er det bare en som er fin og variert og egnet for all slags vær. Den andre er rundt lagunen i Gruissan og ikke særlig egnet hvis det blåser i og med at det er aldeles flatt og dessuten er 1/3 av løypa er på asfalt.
Jakt er sikkert en grei attåtnæring for vinbøndene nå da innhøstingen er forbi. Skogens konge her er villsvin og heldigvis så har vi bare møtt et eksemplar av arten og han hadde helt glemt at han var vill og hadde fått det for seg at han ville ha maten servert. Han holdt seg rundt en rasteplass og tok for seg av epleskrotter og halvspiste baguetter. Bare bananskallet sa han nei takk til. Men vi har sett spor etter villsvin langs mange stier. Antagelig blir de redd og stikker når det kommer folk.
Ellers er det fugler og kanin som må bøte med livet. And og skogsdue lever et farlig liv nå og til og med noen småfugler som bare er en munnfull ansees som vilt verdt å jakte på. En gang forvillet vi oss inn i feil område og traff på et jaktlag som så ut som de hadde lysst til å plaffe oss ned på flekken. Jeg forøkte meg med et forsiktig “god jakt” men fikk bare sinte blikk i retur.
Bonne chasse !
