Noen ganger må man avgårde til hypermarkedet for å gjøre storhandel. Det tar som regel lang tid fordi det er veldig mange kvadratmeter å traske seg gjennom. Jeg vet jo sånn noenlunde hvor varene står etterhvert, men selv med lapp i logisk rekkefølge etter hvor varene er plassert tar det ganske lang tid å finne det man skal ha. Og så er det dette med utvalget da. Det er enormt og det tar tid å velge. Jeg skulle for eksempel ha en liten boks med kikerter. Det er hele bokser og halve bokser og kikerter på glass, billige og dyrere, merkevarer og Carrefour sitt eget merke. En vi hadde besøk av sa det slik: “Hjemme på nærbutikken har vi en sort sennep, her er det en hel vegg.” Valget falt på Carrefour sitt eget merke fordi det var priset sånn midt på treet. Og så får man poeng hvis man har Carrefour-kort. Jeg gikk til anskaffelse av et slikt kort fordi jeg i min enfoldighet trodde at det var noe det samme som medlemskortet til Coop, men der tok jeg grundig feil. Her får man bare poeng på varer av Carrefour sitt eget merke. Det kan beløpe seg til noen euro i måneden, men de helt store summene er det ikke. Men det er et storstilt opplegg med egen kundeside på Internett og har man € 5 eller mer tilgode ved månedsslutt så kan man laste ned en sjekk som i virkeligheten er en tilgodelapp som man må skynde seg å bruke før den går ut på dato. For tiden er det og slik at man får lodd hvis man kjøper spesielle varer og dette virker tydeligvis fordi mange får masse lodd når de betaler. Jeg for min del fikk idag to lodd og det er første gang siden vi kom. Det er skrapelodd og bak skrapefeltet er det logoen til diverse merkevarer som selges i butikken. Snakk om snikreklame – men moro å observere da. Det hører med til historien at jeg ikke fikk noen gevinst, ikke engang trøstegevinst på €3 i gavekort som bare kan brukes i nevnte butikk. Så man kan trygt si at det er kamp om kundene.
Timing er viktig når man skal handle på en slik butikk. Det gode er at det ikke er noen ekspeditører som renner etter en og prøver å prakke på en stakkar en masse saker som man overhodet ikke skal ha. Men det er ofte mye kunder med store handlevogner, så den beste tiden er mellom klokken 12 og 14. Da er det nemlig lunchtid og da stopper Frankrike. Alle skal spise enten man er sulten eller ikke, og følgelig er det aldeles rolig på super’n og fullt på alle kafeer. Bortsett fra en og annen gammel dame som har gått surr i tidsregningen og som har gått seg vill i butikken og spør meg hvor sukkeret står. I dag var det en annen variant. Det var en dame som ikke greide å lese det som stod på honningglasset. Dvs. jeg antok at hun ikke greide å lese det siden briller er dyre saker her i landet også, så leg leste pent og pyntelig det som stod på glasset – direkte oversatt blomsterhonning. Men under “Miel de Fleurs” stod det altså “Bloemenhonig”, og det var dette ikke damen forstod. Da jeg på et eller annet vis greide å forklare at det nok var blomsterhonning på flamsk fordi Carrefour er stor i Belgia også, ja da fikk jeg hele historien om familien hennes som var derfra. Og så ble det mye fram og tilbake om hvilken honning man skulle velge, for som alltid er det skikkelig utvalg – også når det kommer til honning. Konklusjonen ble visst at bier er bier og honning er honning og hun trengte fast og ikke rennende honning til den kaken hun skulle lage. Så da så.
