Paris 6ème

Etter å ha bodd på landet i månedsvis er det fint å komme seg en tur til Byen.  Denne gangen har jeg havnet i 6. arrondissement og det er meget fornemt.  Men – fornemheten beror på om man velger aa spasere mot Montparnasse eller ikke, for rundt Montparnasse er det heller lurvete i forhold til motsatt retning der man finner butikker som Armani, Kenzo, Rolex og Cartier på vei til supermarkedet.

Og så har man Jardin du Luxembourg – en perle som anbefales på det varmeste hvis man liker hager og blomster og folkeliv.  Her er det noe for alle aldersklasser; sandkasse for de minste, ballspill for de litt større og plen til diverse aktiviteter for dem som foretrekker gress.  Og blomster og fontener og skulpturer og stoler til å sitte på.  Og noen serveringssteder selvsagt.  En liten bakdel er at man kan risikere å få dueskitt i håret hvis man beveger seg under hestekastanjene.  En erfaring rikere…..

Nok et husbytte har muliggjort ti dager i Paris uten å betale et øere botsett fra togbilletten.  Denne gangen ble det ekstra rimelig fordi toget var mer enn 30 minutter forsinket – og da får man pengene tilbake.  Det er deilig å bare kunne være her uten å måtte stresse rundt for å se på alle mulige og umulige severdigheter og  å bare kunne konsentrere seg om en enkelt bydel.  Og hvær bydel er jo som en egen liten by i byen – det eneste jeg ikke har funnet hittil er slakterbutikken.  Men de hadde flott betjent kjøtt- og fiskedisk på Monoprix. 

Husbytte er i seg selv et lite eventyr og en aldri så liten utfordring hver gang fordi man treffer på så mange forskjellige mennesker.  Denne gangen har jeg havnet hos noen som er medlemmer av en sekt og det er bokstavelig talt en overdose Jesus.  Skjermspareren og musmatten har jesusmotiv og skjenken ser ut som et lite husalter med lys og blomster og engler og lamper med sakralt motiv.  Men i nattbordskuffen ligger det en syndig kriminalroman….

Om hunder og sånn

Naughty dogs beware

Naboer

I morgen skal vi på besøk til naboene våre.  De bor i Foix oppi fjellene en to timers kjøretur fra Gruissan og syns at det er greit å ha hytte ved sjøen slik at barn og barnebarn har et sted å gjøre av seg i ferien.  Vi bor i en fransk gate og disse naboene er særdeles hyggelige og ser faktisk ut til å like utlendinger.  Derimot liker de ikke katter og hunder, men det er en annen historie.  Jeg har vært hos dem i Foix en gang før, men nå skal altså mannen også få komme og se hvor fint de har det oppi åsen der de bor med utsikt til fjellene og middelalderborgen.  Disse naboene har også observert at det kommer venner og kjente på besøk til oss og leier hus i nabolaget, og her i høst kom de med forslag om at de kanskje kunne bytte hus med dem slik at de kunne få komme til Norge en tur.  De har tent på husbytteideen, men å ta skrittet fullt ut er visst litt for skummelt.  Så bytte med venners venner ble løsningen og nå skal de til Bergen og Håkonshella på forsommeren hvis alt går etter planen. 

Så har vi fru Olivero, også kjent som den gamle heksa.  Hun er ikke fastboende heldigvis, men har det til hobby å være sur og vrang og stikke kjepper i hjulene for naboer som ønsker å bygge på.  Når hun en skjelden gang er på disse kanter passer jeg på å hilse og være hyggelig på alle måter.  Jeg har til og med gitt henne blomster en gang, men alt ser ut til å prelle av på denne damen.  Da vi kom ned i høst lå det sintebrev i postkassen fordi vi hadde sendt byggesøknad til sameiet uten å orientere henne først enda prosjektet var justert nøyaktig til hennes tidligere krav.  Da er det bare å gi opp.

Like borti gata har vi henne som vi har døpt Le Madam og er en geskjeftig dame med hunder og katter i hopetall.  Og når noen klager på hundeskitt i oppkjørselen så nekter hun plent for at det er hennes hunder som har vært der enda det ikke finnes andre hunder som går løse.  Det har blitt sendt både muntlige og skriftlige klager til sameiet, og det har faktisk blitt mindre hundeskitt og jeg har til og med sett henne gå rundt og plukke opp en gang i mellom.  Ellers er hun etter sigende en typisk representant for folk her sørfra; høyrøstet, nysgjerrig og sladderaktig.  En ekte landsbyboer som passer på at alt går riktig for seg.  I julen er det lille huset så stivpyntet  med nisser og dverger og blinkende lys i alle farger at det er nesten som vi har et helt lite Las Vegas for oss selv her på Les Ayguades.

Så er det noen litt lenger borti gata her som bor i nabokommunen Narbonne.  De er begge leger og godt spesialiserte sådanne, så de hadde sikkert litt penger å investere selv om argumentet var å ha feriebolig til barn og barnebarn.  Disse to traff vi på julegløgg hos megleren vår.  Det viste seg at de har vært i Norge med bobilen sin og trålet hele Vestlandet og i år hadde de tenkt seg en tur til Lofoten uten bobil.  Så nå er vi utnevnt til lokale eksperter på Lofoten, og snart skal vi på besøk til dem også.  God trening for fransken dette.

Men det er ikke bare franske i gata vår for rett over veien er det et tysk par som er fastboende.  Damen i dette huset må vi ta godt vare på fordi hun tar på seg oppdrag i forbindelse med utleie.  Vaskedamer som snakker, tysk, engelsk og fransk vokser ikke på trær her i landet heller.  Dessuten er hun ikke lett å overtale for hun har alltid så meget at bestille. Og i år har jeg klart å få mange uker med tyske gjester i mellomsesongen ved å annonsere på en tysk side, og da er denne damen gull verdt som velkomstkomite.

Beliggenhet

La Boqueria

Vi har nettopp hatt besøk fra Norge og de hadde tenkt å se seg om på Rivieraen uten at man hadde en helt sikker formening om hva denne rivieraen var.  Etter en del intervjuing kom jeg fram til at det var Cote d’Azur man hadde i tankene og måtte hastig forklare at det er mye kortere til Costa Brava enn det er til Cote d’Azur.  At Cote d’Azur faktisk er nesten i Italia og ikke egner seg til en dagstur.  Men for all del, det er flott på Cote d’Azur og vel verdt et besøk med Nice som utgangspunkt og ikke Barcelona.  Og så er det dette Provence da, som høres så forlokkende ut helt til jeg sier at hovedstaden i Provence er Marseille og det er faktisk kortere vei til Barcelona.  Landskapet i Provence er mye det samme som hos oss, bortsett fra at de i Provence dyrker mer lavendel og mindre vin.  Lavendelblomstringen er flott den, men utenom blomstringssesongen er det minst like greit hos oss.  Og jeg tror jeg kan påstå uten å terge altfor mange på meg at Barcelona er mer severdig en Marseille og Aix en Provence til sammen.

Skulptur

Så etter en del fram og tilbake ble det bestemt at vi og besøket skulle møtes til en helg i Barcelona og jeg fikk den tvilsomme ære å finne bra og rimelig overnatting.  Valget falt på en leilighet med to soverom, stue og kjøkken i en gågate i gamlebyen.  Beliggenheten var helt topp den, og etter litt støvsuging og vasking ble resten nesten bra det også.  Det vi ikke hadde tatt med i beregningen var at det var karnevalshelg  og gamlebyen ble forvandlet til et eneste stort party helt til barene stengte klokken 04.00.  Da kom bossbilene og bittelitt senere begynte kirkeklokkene fra alle fire kirkene i nabolaget. 

Ved den nærmeste kirken rett borte på hjørnet bodde det noen hjemløse og etter en karnevalshelg hadde de gode tider og skålte og sang og underholdt for oss natt til mandag.  Men sånn er det vel å bo i gamlebyen, man får gratis underholdning på kjøpet i tillegg til trange gater og smale hus med tøyvask på den bittelille altanen.  Og uendelig masse barer og spisesteder rett utenfor døra.  Og så fikk vi nydelig vårvær med strålende sol og dagstemperaturer på nesten tyve grader. Så Barcelona kan absolutt anbefales i en kombinasjon med et besøk i Languedoc.

Antikk

Jeg har vært en tur til Hellas der ruinene er virkelig antikke og ikke sånn noen hundre år gamle.  Nei, i disse ruinene levde og slåss det mennesker flere tusen år før Kristus og trodde på og tilbad Guder i flertall.  Tilfeldighetene ville det slik at en venninne har kjøpt hus i en del av Hellas som jeg knapt nok hadde hørt om og måtte slå opp på kartet for å finne ut hvor var.  Det er nærmere 30 år siden sist jeg var i Hellas som erfaren pakketurist og da endte man opp på øyer som Kreta, Rhodos og Korfu.  Fastlandet var ikke noe man vurderte engang hvis man ikke hadde mye penger og kunne reise med rutefly og dra på Klassisk Rundreise.  En gang gikk turen til Aten fordi den samme venninnen dengang arbeidet i et flyselskap og fikk gratis flybilletter. Så da fikk man sett Akropolis og gamlebyen i Aten og drukket kaffe på Syntagma-plassen.  Etter det ble jeg liksom ferdig med Hellas fordi ektemann med fordommer nektet å dra på ferie dit.

Noen tiår senere er verden litt annerledes og man kan tillate seg tur med rutefly uten å bli ruinert.  Så avgårde bar det med Air France til Aten og der ble jeg hentet på flyplassen som en god pakketurist og fraktet til huset i landsbyen.  Det er rosa og ytterst sjarmerende og jeg har døpt det for Villa Anne og befinner seg i landsdelen Pelepponnese. Det var denne delen av Hellas jeg knapt hadde hørt om.  Men her må det understrekes at jeg aldri har vært særlig god i historie; antagelig fordi den delen av hjernen min som skal huske slikt er belagt med non-stick.  Det er nemlig her man kan slå om seg med flotte betegnelser som sivilisasjonens vugge og desslike.  Hvem har ikke hørt om Orakelet i Delfi ?  Korintkanalen hadde jeg  jo hørt om, men visste ikke at det var her.  På den annen side kan det tenkes at sjømann og ektemann med fordommer vet hvor den er.

I nærområdet var det først og fremst bondeland med storstilt dyrking av appelsiner og mandariner rundt typisk greske og rotete, men ganske så sjarmerende landsbyer der rare utlendinger finner på å kjøpe gamle hus og pusse dem opp.  Grekerne selv bygger prangende nybygg i byggefelt med utsikt.  Nærmeste by var som tatt ut av et postkort og et yndet sted for velbeslådde atenere og man kan vel betegne atmosfæren som fornem.  I motsatt retning hyggelig badeby som pakketurismen hadde sviktet, men helt dødt var det nå ikke selv vinterstid. Og borger og eldgamle ruiner overalt.  Det er nesten som man kan få en overdose.  Men man trenger jo ikke se alle ruinene på en gang hvis man vil ha en unnskyldning for å dra tilbake.

Og for en gangs skyld så var jeg heldig med været.  Etter norsk målestokk var det full sommer bortsett fra det faktum at det ble veldig tidlig mørkt.  En dag var det så flott at vi kunne spise lunch på stranden og følte oss som tatt ut av en brosjyre for pakkereiser.  Pålitelige kilder sa at det ikke var helt vanlig med slike temperaturer på denne tiden av året, men stillongsen jeg hadde pakket ble mildt sagt overflødig og den ene kortermete t-skjorten noe velbrukt.

Miljø

Denne søte plakaten er kommet opp på veien ned til stranden siden sist vi var her.  Den er laget av ungene på en skole i Narbonne og i korte trekk ber den oss voksne om å ta hensyn til miljøet i vid forstand.  Den tar for seg søppel, motorisert ferdsel til lands og til vanns og hva man skal gjøre med hundeskitten.

Jeg har inntrykk av at de aller fleste familier har et eller flere kjæledyr, og hunden er mest populær.  Men å plukke opp hundeskitten er en ganske fremmed tanke skal man dømme etter hvor mye av den det finnes i gater og parker.  En gang i Paris våknet jeg i firetiden en morgen av at det høljet ned og det første jeg tenkte var at nå regner hundeskitten bort.  Bare det at da vi var klare til å innta byen og den nye dagen, ja da var det allerede kommet nye eksemplarer av stinkende lort.  Nå må det sies at det er slett ikke ille her hos oss og på veien ned til stranden er det satt opp egnete bosspann med lokk og svarte små plastposer er til hundeeiers disposisjon.  En dag jeg var ute og syklet så jeg faktisk at det var kommunearbeidere ute og tømte lortekasser langs sykkelstien.  Glad jeg ikke har den jobben.

Etter måneder med utleie og husbytte så er det gjerne tomt for vaskemidler og jeg må avgårde til Carrefour for å anskaffe nye.  Og her er mange hyllemeter med vaskemidler og som kjent uendelig mye å velge mellom.  Det nye nå er at det synes som om det er en miljøtrend på gang.  Det har kommet flere midler som hevder å være biologisk nedbrytbare og godt gjemt i en krok fant jeg maskinoppvask uten fosfat.  Det har jeg ventet på lenge, for alle de fine krystallglassene innkjøpt på Fretex og smuglet inn i Frankrike er mer eller mindre boss.  Jeg todde fosfat var noe som var helt ut når det gjelder vaskemidler, men etter litt googling så viser det seg at Norge er eneste landet som har maxgrense på fosfat i tøyvaskemidler og at det faktisk er tillatt i maskinoppvask men at noen produsenter har fjernet fosfaten likevel.  At de midlene som erstatter fosfaten heller ikke er særlig mijøvennlige er nå en helt annen historie.  Men grønnsåpe er bra !

Mygg i oktober har vi ikke opplevd før, men i år måtte vi opp med myggnettingen for nå sies det at det er blitt forbudt å sprøyte i sumpene.  Det er jo ganske utrolig da, at det har vært tillatt å sprøyte med innsektmidler i et landskapsvernområde med våtmarker og unikt plante- og fugleliv, men her gjør man mye for turistindustrien ser det ut som.  Og Odda blir bare en smågutt i klassen når man hører om forurensingen av bunnslammet i elven Rhone og om folk der langs elven som fisker og spiser fisk som egentlig er uspiselig.

Og så har de fått det for seg at plast bæreposer i butikkene er noe styggedom og bør forbys.  Det har resultert i at noen butikker har kastet seg over denne trenden og dermed må man enten ta med seg veske eller pose eller for noen cent kjøpe en stor og god og gjenbrukbar plastpose.  Dette med å kjøpe bæreposer sitter langt inne hos franskmennene.  Men å kjøpe plastposer til søppelet er det absolutt ingen som syns er rart.  Nå må det jo sies at de tynne posene man får til varene her er svært lite egnet til å ha søppel i, og det er meget mulig at de representerer et større miljøproblem for det er ikke få poser som deles ut hver dag.  Det hender selvsagt rett som det er at man glemmer å ta med seg poser og da er det ingen annen utvei enn å kjøpe noen, så det har bygget seg opp et brukbart lager etter hvert.  Har funnet ut at den beste løsningen er å ha en banankasse stående bak i bilen.

Og plantevernmidler er et kapitel for seg.  Dem kan man få kjøpt på hypermarkedet, på byggevarebutikken og på hagesenteret.  Og da snakker man ikke om snille ting, men sånt som man må ha giftsertifikat for å få kjøpt hjemme og prisene er helt overkommelige.  Roundup i alle størrelser og styrker. Løp og kjøp.  I hagen min har jeg snegler med hus – dere vet sånne som franskmenn spiser – og noen ganger er de litt vel glupske så da er det er hendig med sneglekverk.  På hagesenteret hadde de mange varianter av sånn sneglekverk som er skadelig for mye annet en snegler, men etter mye leting så fant jeg en økonomipakke med Ferramol og mannen som hjalp meg kunne fortelle at den var ny av året og at den var sånn bio.  Jeg kan fortelle at den virker på franske snegler også og snart kan jeg starte utsalg av tomme sneglehus.

Jakt

Det er jakttid på disse kanter også og tøffe karer med børse og hund gjør det utrygt for alle turgåere.  Jaktulykkestatistikken er skremmende høy og man blir advart på det sterkeste mot å bevege seg inn i områder der det jaktes.  Jeg har til og med hørt skyting på stranden like ved her vi bor. Angivelig kan alle jakte og skal vi tro ryktene skyter de på alt som beverger seg; inkludert sine egne hunder.  Så 3 av 5 merkede turløyper i vårt nærområde er utrygge fra oktober til jul og av disse to gjenværende er det bare en som er fin og variert og egnet for all slags vær.  Den andre er rundt lagunen i Gruissan og ikke særlig egnet hvis det blåser i og med at det er aldeles flatt og dessuten er 1/3 av løypa er på asfalt.

Jakt er sikkert en grei attåtnæring for vinbøndene nå da innhøstingen er forbi.  Skogens konge her er villsvin og heldigvis så har vi bare møtt et eksemplar av arten og han hadde helt glemt at han var vill og hadde fått det for seg at han ville ha maten servert.  Han holdt seg rundt en rasteplass og tok for seg av epleskrotter og halvspiste baguetter.  Bare bananskallet sa han nei takk til.  Men vi har sett spor etter villsvin langs mange stier.  Antagelig blir de redd og stikker når det kommer folk. 

Ellers er det fugler og kanin som må bøte med livet.  And og skogsdue lever et farlig liv nå og til og med noen småfugler som bare er en munnfull ansees som vilt verdt å jakte på.  En gang forvillet vi oss inn i feil område og traff på et jaktlag som så ut som de hadde lysst til å plaffe oss ned på flekken.  Jeg forøkte meg med et forsiktig “god jakt” men fikk bare sinte blikk i retur.

Bonne chasse !

Brød

I dag hadde jeg et ærend på postkontoret i Gruissan, og da det var vindstille i formiddag bestemte jeg meg for å sykle slik at jeg fikk kombinert dagens trim med noe nyttig.  Besøket der gikk radig fordi de har noe så sivilisert som en portoautomat og handler en for mer en € 5 så er det til og med mulig å betale med kort.  Her tror jeg faktisk at lille Norge har noe å lære.  Kølapper er vel og bra, men kommer man til feil tid så tar det en liten evighet å få gjort noe på posten hjemme.  En gang så jeg etter mulighet til å kjøpe frimerker på nett, men slo det fort fra meg da de forlangte gebyr for denne måten å kjøpe frimerker på. 

 

 

 

Etter besøk på posten og i minibanken var det tid for en kopp kaffe på det koselige bakeriet på torget.  Et av de få stedene som har åpent hele dagen.  Til gjengjeld så stenger de på torsdager da.  Tilfeldighetene ville det slik at jeg inntok mitt kafebord like før lunchtid og da er det et veldig rush for å få fatt i denne evinnelige baguetten som disse franskmennene ikke kan leve uten.  Og den må være fersk, helst ennå litt lunken og da blir man jo nødt til å handle brød to ganger for dagen.  Mange særdeles tvilsomme parkeringer ble foretatt for å få fatt i dette sprø bakverket og det dannet seg baguettkø til langt utpå fortauet.  De som bodde nærmest kom jo til fots, andre kom på sykkel og jammen var det ikke en i rullestol også.  Jeg observerte kun en person som kom ut med grovt brød og da er det ikke av “bakt for en time siden” typen men derimot noe innpakket i plastpose.  Det varer nok ennå en stund før vi får folk her i landet til å spise rugbrød.

Her på hytta er det langt til bakeriet, så min løsning har blitt en brødbakemaskin fordi den greier å lage speltbrød og lavkarbobrød og slike saker som folk på streng diett må ha.  Akkurat nå begynner det å lukte nybakt til helt opp på hemsen der jeg sitter og skriver og koser meg.  Ellers så har de gudskjelov knekkebrød på butikken, så jeg retter en liten takk både til Wasa og til svenskene som har greid å markedsføre dette produktet.

Innkjøp

Noen ganger må man avgårde til hypermarkedet for å gjøre storhandel.  Det tar som regel lang tid fordi det er veldig mange kvadratmeter å traske seg gjennom.  Jeg vet jo sånn noenlunde hvor varene står etterhvert, men selv med lapp i logisk rekkefølge etter hvor varene er plassert tar det ganske lang tid å finne det man skal ha.  Og så er det dette med utvalget da.  Det er enormt og det tar tid å velge.  Jeg skulle for eksempel ha en liten boks med kikerter.  Det er hele bokser og halve bokser og kikerter på glass, billige og dyrere, merkevarer og Carrefour sitt eget merke.  En vi hadde besøk av sa det slik: “Hjemme på nærbutikken har vi en sort sennep, her er det en hel vegg.” Valget falt på Carrefour sitt eget merke fordi det var priset sånn midt på treet.  Og så får man poeng hvis man har Carrefour-kort.  Jeg gikk til anskaffelse av et slikt kort fordi jeg i min enfoldighet trodde at det var noe det samme som medlemskortet til Coop, men der tok jeg grundig feil.  Her får man bare poeng på varer av Carrefour sitt eget merke.  Det kan beløpe seg til noen euro i måneden, men de helt store summene er det ikke.  Men det er et storstilt opplegg med  egen kundeside på Internett og har man € 5 eller mer tilgode ved månedsslutt så kan man laste ned en sjekk som i virkeligheten er en tilgodelapp som man må skynde seg å bruke før den går ut på dato. For tiden er det og slik at man får lodd hvis man kjøper spesielle varer og dette virker tydeligvis fordi mange får masse lodd når de betaler.  Jeg for min del fikk idag to lodd og det er første gang siden vi kom.  Det er skrapelodd og bak skrapefeltet er det logoen til diverse merkevarer som selges i butikken.  Snakk om snikreklame – men moro å observere da.  Det hører med til historien at jeg ikke fikk noen gevinst, ikke engang trøstegevinst på €3 i gavekort som bare kan brukes i nevnte butikk. Så man kan trygt si at det er kamp om kundene.

Timing er viktig når man skal handle på en slik butikk.  Det gode er at det ikke er noen ekspeditører som renner etter en og prøver å prakke på en stakkar en masse saker som man overhodet ikke skal ha.  Men det er ofte mye kunder med store handlevogner, så den beste tiden er mellom klokken 12 og 14. Da er det nemlig lunchtid og da stopper Frankrike.  Alle skal spise enten man er sulten eller ikke, og følgelig er det aldeles rolig på super’n og fullt på alle kafeer. Bortsett fra en og annen gammel dame som har gått surr i tidsregningen og som har gått seg vill i butikken og spør meg hvor sukkeret står.  I dag var det en annen variant.  Det var en dame som ikke greide å lese det som stod på honningglasset.  Dvs. jeg antok at hun ikke greide å lese det siden briller er dyre saker her i landet også, så leg leste pent og pyntelig det som stod på glasset – direkte oversatt blomsterhonning.  Men under “Miel de Fleurs” stod det altså “Bloemenhonig”, og det var dette ikke damen forstod.  Da jeg på et eller annet vis greide å forklare at det nok var blomsterhonning på flamsk fordi Carrefour er stor i Belgia også, ja da fikk jeg hele historien om familien hennes som var derfra.  Og så ble det mye fram og tilbake om hvilken honning man skulle velge, for som alltid er det skikkelig utvalg – også når det kommer til honning.  Konklusjonen ble visst at bier er bier og honning er honning og hun trengte fast og ikke rennende honning til den kaken hun skulle lage.  Så da så.

Toussaint

Det sies at Franskmenn har verdens lengste skoleferie.  Akkurat nå er det  Vacances de Toussaint, det er en ukes sen høstferie eller Halloween-ferie om man vil.  Når i tillegg værmeldingen slår til med strålende vær, ja da kommer folk på hytta.  Det er til og med folk på campingen og på hotellet og i natt var det antydninger til høy musikk et sted.  Ikke ofte vi opplever slik feriestemning når vi bare er her utenom turistsesongen. 

Vi pleier jo å starte sesongen som trekkfugler i oktober og da blir det alltid noe rydding i hagen etter en sommer med vanning og gjødsling og litt oppnådd jungelstemning. Så tar vi en tur på hagesenteret for å kjøpe noen nye, fargerike planter som kan lyse opp nå når det meste er avblomstret.  Det rare er at på denne tiden selges det nesten bare chrystantemum, og det tok litt tid å skjønne hvorfor.  Men så en dag kjørte vi forbi en gravplass og der stod det blomsterselgere og solgte – ja nettopp – chrystantemum.  De blir satt på gravene Allehelgensdagen sammen med levende lys.  Og jeg som pynter med nevnte blomst utenfor inngangsdøren ! Naboene må jo tro at jeg er like sprø som en nybakt baguett.  Men selv Nordmenn har kanskje noen døde de kan minnes og vi har tross alt litt lang vei til kirkegården herfra.

Så når denne uken er omme, er det ikke noen ny skoleferie før jule- og nyttårsferien som varer i gode 2 uker.  Men det ser ikke ut som hytta er like populær da som nå. Det er stort sett de tyske eierne som kommer på juleferie til Middelhavet.