Stil

Jeg blir av og til ertet fordi jeg  har byggevarekataloger på nattbordet mens det sies at mange andre damer i min alder sverger til lesestoff fra den kulørte presse når de skal lese på sengen.  Men det må understrekes at jeg veldig ofte har bøker på nattbordet i tillegg til katalogen fra Lapeyre.  Bøkene kan være i forskjellig grad av litterær kvalitet, men jeg for min del syns det er greit med noe lettbeint litteratur innimellom Haruki Murakami, Per Petterson og Knut Hamsun.  Dessuten har jeg en ganske damete svakhet, nemlig Bonytt.  Ingen andre fancy interiørmagasin. Nei, gamle gode Bonytt er nå på ett års abonnement og jeg har fått flotte hurtigsvarpremier som ikke tåler oppvaskmaskin.

Bonytt blir slukt fra perm til perm, til og med reklamen er til å leve med.  Stilen i Bonytt heller som oftest til det minimalistiske og nøytrale og jeg syns det er så flott og jeg blir glad av å se på disse fine husene i duse farger. Mange boliger har store glassflater uten gardiner og hvite kjøkken med dertil hvite vegger og en eller annen designlampe i metall over det ovale bordet med hvit plate og spinkle stålføtter.  Kanskje ispedd en liggestol signert Le Corbusier.  Lekkert.

Det er bare det at jeg ville ikke trives med å bo i noe sånt.  Jeg har nemlig prøvebodd en slik leilighet i hvitt og stål ispedd litt kuskinn og det i selveste Wien.  Det var helt greit i 10 dager en påskeferie, men jeg må nok innrømme at jeg er en typisk norsk husbankkjerring som vil ha det koselig og komfortabelt.  Hver gang jeg prøver meg på noe nøytralt ender jeg opp med farge på veggene og enda mer farge på møbler og tekstiler.  Det nærmeste jeg noengang har kommet noe nøytralt er det nye soverommet på hytta som har trendy vegger i en farge som kan beskrives som caffe latte.  Men jeg klarte ikke dy meg og gardinene er fine og fargerike og dertil i ekte silke.

Lesehest

Helt siden jeg lærte å lese har jeg vært hekta på bøker.  Husker ikke helt hvordan og når jeg lærte å beherske lesekunsten, men jeg mistenker noen grandtanter av den grunn at jeg kunne lese godt da jeg begynte i 1.klasse og jeg kan slettes ikke huske at min mor leste bøker for meg. Før skolestart leste jeg såpass bra at jeg kunne leseboken utenat og min snille lærerinne sa at dette kom som erter utav en sekk.  Det sier meg forresten at noen må ha kjøpt en ABC for å vekke min interesse.  Så min lesebok ble deretter en ordentlig bok som jeg ikke kunne utenat, men som jeg greide fint å lese likevel.  På min landsens skole hadde de ikke ordentlig bibliotek, bare en boksamling i et skap og jeg leste alle bøkene i dette skapet lenge før jeg gikk ut av 7.  klasse og jeg husker tydelig at jeg leste bøker der innholdet var for voksent for meg, men jeg leste dem likevel.  Heldigvis kunne jeg supplere med bøker fra Bokbussen og Telavåg bibliotek og dessuuten hadde jeg en slektning og venninne som hadde mange Frøken Detektiv-bøker som jeg fikk låne og selvfølgelig slukte rått.  I tillegg kunne jeg lese føljetongene i diverse ukeblad, ingen skal kunne si at ikke jeg har lest Margit Sandemo.  Jeg og bestefar slåss nærmest om Allers og Sandemo sine røverhistorier.

Det sier seg nesten selv at jeg gjennom mange år hadde fått en betydelig boksamling og da man skulle til å flytte måtte det gjøres noe.  Jeg kom da til den konklusjon at bøker som jeg aldri ville lese en gang til ikke var noe å samle på og de ble pakket og gitt til Fretex.  Avkommet er nok blitt miljøskadet og syntes det var forferdelig at bøkene ble gitt bort, så noen ble med på flyttelasset til hybelen. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner de bøkene som er donert til et godt formål.  Men jeg må innrømme at jeg av og til kjøper bøker på nevnte veldedige virksomhet.  Det største varpet er nok Markens Grøde i førsteutgave til den nette sum av 110 kroner.  Noen som byr høyere ?

Men å kaste bøker, det sitter langt inne og her på hytta vet jeg ikke helt hvor jeg skal avhende de leste bøkene. I den digitaliserte verden finnes en sak som heter Kindle, en elektronisk bok og perfekt for en som har liten lagringsplass til tradisjonelle bøker.  Riktignok er det en sak der man bare kan laste ned bøker fra Amazon, men siden det er der jeg stort sett kjøper mine bøker så gikk jeg til innkjøp av en sånn og ble skikkelig begeistret.  Endelig en dings som kunne forsikre at jeg ikke gikk tom for bøker noen steder i verden.  For det er faktisk et lite mareritt for meg det, å gå tom for lesestoff.  Og så forsvant mitt elektroniske vidunder på turen fra Oslo til Paris.  Jeg har ringt til hittegods både her og der, men ingen har funnet min Kindle.  Så kanskje den er stjålet ?  Men hvorfor rørte da ingen lommeboken,  pengene, passet og gps-en ? Kanskje en viss indianerdame med tunge kofferter har forsynt seg med den. Kanskje det var takken for å være hjelpsom ? Og kanskje en dag kjøper jeg en ny Kindle.  I mellomtiden koser jeg meg med noen papirbøker.

Reise

Å reise fra Sørrollnes til Gruissan vinterstid er ikke en reise, det er en liten ekspedisjon.  Og man vil gjerne komme fram på dagen for overnatting her og der er dyrt og føles unødvendig og er ikke så lite upraktisk hvis kofferten er full av frossen fisk. Om vinteren er det i tillegg begrenset med flyavganger fra Evenes til Oslo med korrespondanse til Paris Charles de Gaulle som er den flyplassen man må komme til for å finne et seint kveldsfly sørover til våre kanter.  Å reise med Norwegian er da ikke aktuelt fordi man lander på Orly og derfra er det ingen seine kveldsfly til Montpellier. Så utvalget av flyavganger er begrenset for å si det mildt.  I tillegg har Air France nærmest monopol på innenlandske flyginger.

Og man kan si mye som er lite pent om Air France.  I korte trekk har de en kundeservice på linje med Ryan Air og er særdeles høyt oppe på klagestatistikken uten at de kan tilby Ryan Air sine priser.  Det ser ut til at de har innsett at de har problemer med omdømmet, for igår dumpet det ned en spørreundersøkelse i innboksen som gikk på akkurat det.  I tillegg har vi selv hatt svært dårlig erfaring med denne berømte servicen, så vi unngår dette flyselskapet hvis mulig.  Men på strekningen Paris-Montpellier har man ikke noe valg utenom å overnatte i Paris og ta toget neste dag.

I tillegg har Air France (og KLM) den irriterende regelen at man må kjøpe tur-returbillett for å få turistklassepriser.  Unntaket har vært på strekningen Paris-Montpellier – her har det til nå vært mulig å kjøpe enveisbilletter til en pris som passer lommeboken og ikke firmakontoen. Helt til sist gang jeg skulle kjøpe billetter, da var det plutselig ikke slik lenger.  På den ene strekningen var det grei pris og jeg kjøpte i god tro og fikk litt av et hakeslepp da jeg skulle kjøpe motsatt strekning.  Det kostet hundrevis av €€€ og jeg tenkte som så at her er det noe som ikke stemmer helt.  Så jeg gjorde en prøvebestilling tur-retur og fikk helt normale priser.  Konklusjonen er at man av og til må kjøpe tur-returbillett også på denne strekningen for å oppnå laveste pris og man aner ikke når.  Så her må man undersøke nøye før man trykker kjøp-knappen ellers sitter man i klisteret. Og reglene skifter stadig, så det er ikke lett å holde seg oppdatert i regelverksjungelen til flyselskapene.

De fleste flyselskap i Europa har nå lært av Ryan Air og innsett at de kan tjene penger på å tillate at man kan forandre billetten mot et gebyr. Også her varierer reglene, men etter min erfaring er billigselskapene de mest fleksible mens gebyrene er omtrent de samme.  I tillegg må man jo betale prisforskjellen mellom gammel og ny reise, så av og til kan det faktisk lønne seg å kjøpe ny billett dersom man benytter et billigselskap og prisen har gått ned.  Hvis man er fanget i tur-returpolitikken til Air France så kunne man kanskje tenke på å kjøpe en slik billett og så benytte bare ene veien for å spare noen kroner.  Men dengang ei – benytter man ikke utreise så blir returen automatisk kansellert.

Her om dagen skulle jeg forsøke å forandre på en slik tur-returbillett med Air France mot gebyr.  Dette kan man gjøre på nett og masken ble litt lang da gebyret og mellomlegget ble stipulert til € 318.  Atter en gang følte jeg at her er noe som ikke stemmer og prøvde meg på nytt med en prøvebestilling med samme utreisedato og en annen hjemreisedato en den opprinnelige og prisene var da helt normale turistklassepriser, dvs i underkant av hundre euro pr. strekning.   Så jeg ringte til damen på Air France og forklarte situasjonen, men møtte lite forståelse for problemet.  På forespørsel om jeg da kunne få kansellere utreisen og få tilbakebetalt avgifter var svaret at da må også hjemreisen kanselleres.  Bordet fanger.  Det viste seg at det var hjemreisen den 3. januar som var problemet, for her var flyet fullt på turistklasse og for å kunne forandre på utreisen blir man i tillegg belastet for mellomlegget på hjemreisen.  Det er det som skjer, selv om damen på Air France blånektet.  Det er sannelig ikke lett å være forbruker.  Men denne kreative damen fant til slutt en løsning som var til å leve med selv om det tok en halv dag og resulterte i stive skuldre.

Plager – men ikke noe man dør av

Denne gangen skal jeg plage mine lesere med mine mange plager. Jeg skriver egentlig for å lage en oppsummering til meg selv og til legen og litt for dem som gidder å lese.  Og for å få forståelse for at jeg må melde pass av og til.  Kanskje til og med få en diagnose eller tre. Sortere litt info og lure på om det finnes noen sammenhenger.

Plager

• Irritabel tarm (IBS)
• Muskel- og leddsmerter
• Ødem (lett)
• Pollenallergi (kraftig)
• Pustolosis palmaris et plantaris (PPP)
• Seborréisk eksem (hodebunnseksem)
• Atopisk eksem (sporadisk)

IBS/kosthold

Jeg ser ikke så ofte på TV, men her en kveld ble jeg tilfeldigvis sittende og se på Puls på NRK.  Der var det et innslag om irritabel tarm eller IBS.  Etter å ha lest mer om dette, har jeg kommet fram til at dette passer helt på det jeg opplever og har slitt med i minst tyve år. Det er dessverre et syndrom og en sekkepost og kan ikke kureres med medisiner. Det er altså en plagsom, ufarlig tilstand og eneste kur er å holde seg unna det man ikke tåler å spise/drikke. Siden jeg har mange allergier hadde jeg egentlig slått meg til ro med at plagene skyldtes allergi/intoleranser.  Dette er også noe som forskningen ser på som en av flere mulige årsaker. Jeg heller til denne teorien fordi jeg opplever det som overfølsomhet og fordi mange av de matvarene jeg ikke kan spise sammenfaller med dem som utløser kryssallergier ved pollenallergi.  Det man ikke tåler varierer fra person til person, men det er mye som går igjen. For mitt vedkommende er det følgende som utløser smerter, forverring av mine muskel- og skjelettplager og noen ganger akutt diaré.

• Melkeprodukter
• Rå løk
• Hvitløk
• Kaffe
• Noen viner
• Noen typer frukt og alle typer bær unntatt blåbær
• Nesten alle ferdigmatprodukter
• Tunfisk
• Kunstig søtstoff
• Glutamat

I tillegg må jeg være forsiktig med rødt kjøtt, noen typer fett og fet fisk, tomater, vårløk, purre, gressløk, ramsløk. Kokte grønnsaker går bedre enn rå og det går som oftest greit å spise varmebehandlet purre og vårløk i f.eks. en wokrett.  Av en eller annen grunn går det helt greit å spise litt smør mens jeg blir kvalm og uvel av annet dyrefett. Det går også fint å spise moderate mengder tørrede belgfrukter.  Ris og poteter er også OK.  Og salat uten for mye tomater.  Det sier seg selv at det blir litt av en utfordring å spise på restaurant og noen ganger går det galt selv om man tror det man har bestilt er innenfor kriteriene. Ofte går det bra hvis jeg følger pidgin-ordtaket “little bit never mind, plenty no good” og holder meg til enkel, rein mat laget fra grunnen av og minimalt med sukker og hvete. Det er kostbart, tidkrevende og til tider vanskelig. Og naboene her nord ser rart og uforstående på meg når jeg sier nei takk til vafler og kaker og kaffe.  Utenpå ser jeg jo helt frisk ut.

IBS/Stress

Det ser ut som mange føler at stress forverrer mageproblemene. Egentlig så føler jeg at stress ikke gjør noe til eller fra når det gjelder magen.  Muskler og ledd derimot protesterer som bare det. Jeg har overhodet ingen stressfaktorer i livet mitt akkurat nå men likevel gjør det vondt å sitte i en Stressless.  Og det er bjørkepollenet som har skylda. Kanskje overfølsomhet utløser stress ?

IBS/mosjon

Moderat fysisk aktivitet sies å ha god innvirkning på tilstanden. Tja. Er man oppblåst eller har forstoppelse så hjelper det å gå seg en tur. Hvis man har vonde muskler og ledd som blir verre så er kanskje ikke fysisk aktivitet det optimale.  Man har ikke råd til å bli verre hvis man skal fungere i hverdagen.  Helt til for noen få år siden var dette min virkelighet.  I 2007 hadde jeg en grei jobb der alle fikk massasje en gang i uken.  Massøren var en såkalt muskelterapeut med noen alternative dietteorier basert på en amerikansk bok. Dietten var nokså ekstrem, men kort sagt var det verste man kunne spise melk, sukker og hvete så jeg kuttet ut disse bortsett fra litt honning i teen.  Det ble et vendepunkt og jeg ble så mye bedre av muskel- og leddplagene at jeg klarte å mosjonere.  Før syntes jeg det var langt å gå hundre meter, nå kan jeg gå turer på 10 km !  I tillegg ble de hovne beina mye mindre hovne og smertefulle.  Altså, almenntilstanden bedret seg drastisk og for første gang på 15 år gikk det helt fint å jobbe full tid.  Det var et vikariat på noen måneder bare, men likevel oppløftende for meg.  Men så kom pollenallergien og ødela en masse.

IBS/psyke

At IBS kan ha psykiske årsaker ser ut til å gå igjen.   Hvorfor ikke snu problemstillingen på hodet ?  Å ha en kronisk og plagsom lidelse som virker hemmende på karrière, familieliv, sexliv, sosialt samvær etc. gjør ikke akkurat underverker for psyken. Eller prøve å selge seg selv som arbeidskraft når men innerst inne vet at man selger sekunda vare.  Professoren på Haukeland syntes heldigvis å være av samme oppfatning.

IBS/muskel- og leddplager/kronisk tretthetssyndrom

At disse kunne ha en sammenheng var helt nytt for meg.  Rett og slett en aha-opplevelse siden jeg i mange år har søkt etter forklaringer på til mine vonde muskler og ledd, ekstreme søvnbehov, konsentrasjonsvansker og sånn generell trøtthet.  Man sover og sover, men blir likevel aldri uthvilt.  Det nærmeste jeg har kommet en diagnose var fastlegen som sa at han nok trodde det var sånn fibromyalgi og en fysioterapeut som sa at musklene mine hadde konsistens som tilsa det samme.  Men fibromyalgi er jo også en sånn sekkepost for diffuse muskel- og leddplager.  Og man blir jo ikke noe friskere av bare å vite navnet på lidelsen.  Nærmest klippekort hos fysioterapeut og kiropraktor og deltidsjobbing via vikarbyrå har gjort at jeg har kunnet fortsette i arbeidslivet.  Jeg var en tid så dårlig at jeg bare kjørte bil og måtte støtte meg til handlevogna når jeg skulle bevege meg rundt på kjøpesenteret. Det første store vendepunktet kom da jeg kuttet ut melk og melkeprodukter. Kronisk tett nese og opphovnet hals var en saga blott, tannkjøttet sluttet å blø og klø, muskelplagene og allmentilstanden ble utrolig mye bedre og en fastlåst jobbsituasjon kunne snus og bli til nye muligheter. Løsningen var å finne varierte og fleksible deltidsjobber.

PPP

Denne formen for psoreasis har jeg hatt så lenge jeg kan huske.  I min barndom ble hender og føtter badet i vann tilsatt noe som het krystallfiolett.  Det hjalp faktisk.  Heldigvis har jeg ikke hatt alvorlige utbrudd. En gang for 30 år siden var det ganske ille på hendene og jeg gikk til hudlege.  Han kunne fortelle at det var lillesøsteren til psoreasis. Jeg fikk salve og instruks om å bruke mild såpe.  De samme rådene får man visst den dag i dag.  Så da jeg i fjor endelig fikk vite hva elendigheten heter på latin og kunne gjøre søk, så oppdaget jeg at det faktisk er en form for psoreasis og man kan derfor også ha psoreasisrelatert reumatisme.  Så nå gjenstår det å finne ut hva det egentlig er.  Kanskje to sider ved samme sak eller ja takk begge deler ? I mellomtiden kan jeg skylde alt på bjørka.

Tillatelse

Eksempel på påbygg

Etter år med prøving og feiling, mangel på informasjon og direkte feilinformasjon er byggearbeidene endelig i gang.  Vi holder til i et boligsameie og det betyr at man må ha byggetillatelse både fra sameiet og fra kommunen.  Å få tillatelse fra kommunen er ikke noe stort problem, sameiet er noe verre.  Et slikt sameie kan sammenlignes med et borettslag; det finnes vedtekter,  et regelverk man må forholde seg til og det holdes årsmøte en gang i året der ting vedtas og forkastes.  Dette var en helt grei ordning helt til i 2006, da ble det avsagt en høyesterettsdom som satte en ny standard og boligsameieloven må håndheves strengere.  Det betyr igjen at alt som krever mer enn forenklet byggemelding er bortimot umulig å få gjennom fordi eierne enten er utlendinger eller franskmenn fra helt andre deler av Frankrike.  Når årsmøtet i tillegg holdes midt på sommeren og de aller fleste ikke har noen saker de skal ha gjennom, ja da er det vanskelig å få folk til å stille.  Etter dommen fra 2006 må man ha 2/3 av stemmene fra hele sameiet for å få ting gjennom,  med det resultat at saker kommer opp år etter år uten at det kommer noe vedtak.  Årsmøtet er med andre ord ikke vedtaksdyktig på annet enn forenklede byggemeldinger.  Det hører med til historien at ingen informerte oss om dette;  franskmenn hører dessverre ikke til dem som informerer uoppfordret selv om det nå har begynt å forandre seg litt på dette området også.

Så byggesaken vår var oppe til avstemming år etter år uten at det skjedde noe.  Det eneste vi fikk gjennom var en forenklet sak om å heve overbygget på terrassen.  Helt til en lur kjenning sa at du må finne ut hva som er med på de originale tegningene.  Med disse tegningene i hånden ser vi at det er mulighet for et tilbygg pluss garasje.  Garasjen hadde vi allerede, men ikke tilbygget.  Sekretæren i sameiet påsto at vi måtte ha 2/3 flertall selv om utbygget var tegnet inn på originalprosjektet, utbyggeren sa noe annet.  Etter mye mas fram og tilbake fikk jeg til et møte med en i styret.  Der fikk jeg endelig bekreftelse på min mistanke – det som står på originaltegningene trenger ikke 2/3 flertall.  Så etter en strevsom tur til Middelhavet midt i juli måned var jeg for første gang på årsmøte i sameiet og fikk byggesaken vedtatt pluss at jeg lærte litt av hvert av hva man kan og ikke kan tillate seg.

Vi har jo vært her noen år nå og observert at det har blitt bygget uten tillatelse.  Da jeg spurte hvordan dette kunne gå til, fikk jeg til svar at de kan ikke gjøre noe hvis ikke naboene klager.  Dessverre har jeg en nabo som klager mye og legger seg bort i det meste, så det å sette i gang uten tillatelse var ikke noe alternativ.  Eneste mulighet da er å sette opp noe som bare krever forenklet byggemelding.  Man kan for eksempel sette opp overbygg på terrassen og så kan man kle det inn med glassvegger og skyvedører slik at det blir en vinterhage.  Er vinterhagen under 20 kvadratmeter krever det bare forenklet byggemelding og det sier seg selv at dette er en populær måte å utvide boarealet på.  Sikkert til stor glede og nytte for de lokale glassmestrene.  At det ikke er særlig pent er en helt annen sak.

Glasshus på begge sider i tillegg til tilbygget i sand og sement ble altså vår løsning på utbyggingsprobematikken.  En ganske dyr og uestetisk løsning, men arealet blir utvidet til nesten det dobbelte.  Entré, 2 soverom, spisekjøkken, loftsstue, vinterhage, bod og garasje.  Og det som vi savner aller mest – garderobeskap.  Vi kan til og med ha besøk uten å måtte leie nabohuset.

Deltid

Det har nettopp gått opp for meg at franske murere har 30-timers uke.  Så hvis man jobber 10 timer 3 dager i uken, da er kvoten full.  Det forklarer jo hvorfor de startet tidlig tirsdag morgen og avsluttet torsdag ettermiddag.  Da de ikke dukket opp mandag morgen trodde jeg selvsagt at de var forsinket en uke på grunn av kulda.  Men nei da, tidlig tirsdag morgen mens jeg ennå vandret rund i pysjen stod en mann på trappa og banket på.  Uten briller trodde jeg først det var en sjåfør som skulle levere noe jeg hadde kjøpt på e-bay, men da jeg nærmet meg døren så jeg jo at det var selveste mureren.  Han var jo veldig velkommen da, men det var avtalt at han skulle ringe først.  Så iført morgenkåpe og badesandaler ble det håndhilst på mester, svenn og lærling  og avtalt hva man skulle starte opp med.

En slik ordning har jo sine fordeler ettersom både murerne, jeg og naboene får langhelg hver eneste uke.  Kanskje det til og med kan bidra til at yrket forblir attraktivt.   Bortsett fra på vinmarkene er det fortsatt veldig lite øst-europeere å se rundt omkring.  Men jeg har registrert at mange håndverkere har spanske og italienske etternavn og franske fornavn og det kan jo tyde på at de er andre generasjons innvandrere fra nabolandene.

Og når de først jobber, så går det unna.  Blandemaskinen går non-stop og lærlingen og svennen løper fram og tilbake med trillebåren full av betong mens mesteren selv tar seg av finjusteringen.  På torsdag gikk det så bra unna at de kunne forlate byggeplassen før det var gått 10 timer.  Da var første del av fundamentet ferdig, og i morgen har det hatt 4 hele dager på å herde.  Jeg og katten har allerede flyttet inn på denne fine plattingen.

Kattespor i betongen

Bytte

Hva gjør man når man er flyttet fra hjemtraktene og gjerne vil tilbake noen uker for å besøke venner og kjente ? Jo, man bytter ganske enkelt hus og bil.  Denne gangen var jeg så heldig at jeg fant noen som holdt til bare noen kilometer fra der jeg bodde før og de kjente  til og med noen av de tidligere naboene mine.  Eller rettere sagt, de fant oss.  En familie på fire som gjerne ville på badeferie til Middelhavet.  Det er ikke alltid like lett å finne en match til sine bytteønsker, spesielt ikke når man har tidlig ferie og hovedferien i Syd-Europa gjerne er i August.  I tillegg var det et høyt ønske om aircondition, noe som ennå ikke er standard i franske og spanske hjem.  Så datt de over hytta vår da, etter å ha leitet i databasen til Homelink. De var nok litt skeptisk til vårt lille krypinn, men heldigvis ble de positivt overrasket og vil gjerne tilbake en annen gang.

Jeg må si at det var uhyre praktisk å bytte på denne måten.  Et nydelig og komfortablet hjem helt for seg selv i stedet for å legge seg inn på venner og familie.  Jeg kunne faktisk invitere folk både på middag og kaffe.  Og bil til å komme seg både til byen og lenger ut på landet med.  Og på Ikea selvsagt.  I tillegg ble det nydelig vestlandsvær med temperaturer over tretti grader noen dager og over tjuefem resten av de to ukene jeg var der. Jeg er ikke helt sikker på hvem som trengte aircondition mest.  Det ble i alle fall for varmt for meg i solveggen.

Mange spør om jeg ikke savner huset i Ebbesvik, men til det må jeg bare svare at det eneste jeg savner er katten.  Når man da får et husbytte inkludert rasekatten Pondus, ja da kan man ikke forlange stort mer.

Paris 6ème

Etter å ha bodd på landet i månedsvis er det fint å komme seg en tur til Byen.  Denne gangen har jeg havnet i 6. arrondissement og det er meget fornemt.  Men – fornemheten beror på om man velger å spasere mot Montparnasse eller ikke, for rundt Montparnasse er det heller lurvete i forhold til motsatt retning der man finner butikker som Armani, Kenzo, Rolex og Cartier på vei til supermarkedet.

Og så har man Jardin du Luxembourg – en perle som anbefales på det varmeste hvis man liker hager og blomster og folkeliv.  Her er det noe for alle aldersklasser; sandkasse for de minste, ballspill for de litt større og plen til diverse aktiviteter for dem som foretrekker gress.  Og blomster og fontener og skulpturer og stoler til å sitte på.  Og noen serveringssteder selvsagt.  En liten bakdel er at man kan risikere å få dueskitt i håret hvis man beveger seg under hestekastanjene.  En erfaring rikere…..

Nok et husbytte har muliggjort ti dager i Paris uten å betale et øre botsett fra togbilletten.  Denne gangen ble det ekstra rimelig fordi toget var mer enn 30 minutter forsinket – og da får man penger tilbake.  Det er deilig å bare kunne være her uten å måtte stresse rundt for å se på alle mulige og umulige severdigheter og  å bare kunne konsentrere seg om en enkelt bydel.  Og hver bydel er jo som en egen liten by i byen – det eneste jeg ikke har funnet hittil er slakterbutikken.  Men de hadde flott betjent kjøtt- og fiskedisk på Monoprix.

Husbytte er i seg selv et lite eventyr og en aldri så liten utfordring hver gang fordi man treffer på så mange forskjellige mennesker.  Denne gangen har jeg havnet hos noen som er medlemmer av en sekt og det er bokstavelig talt en overdose Jesus.  Skjermspareren og musmatten har jesusmotiv og skjenken ser ut som et lite husalter med lys og blomster og engler og lamper med sakralt motiv.  Men i nattbordskuffen ligger det en syndig kriminalroman….

Om hunder og sånn

Naughty dogs beware

Naboer

I morgen skal vi på besøk til naboene våre.  De bor i Foix oppi fjellene en to timers kjøretur fra Gruissan og syns at det er greit å ha hytte ved sjøen slik at barn og barnebarn har et sted å gjøre av seg i ferien.  Vi bor i en fransk gate og disse naboene er særdeles hyggelige og ser faktisk ut til å like utlendinger.  Derimot liker de ikke katter og hunder, men det er en annen historie.  Jeg har vært hos dem i Foix en gang før, men nå skal altså mannen også få komme og se hvor fint de har det oppi åsen der de bor med utsikt til fjellene og middelalderborgen.  Disse naboene har også observert at det kommer venner og kjente på besøk til oss og leier hus i nabolaget, og her i høst kom de med forslag om at de kanskje kunne bytte hus med dem slik at de kunne få komme til Norge en tur.  De har tent på husbytteideen, men å ta skrittet fullt ut er visst litt for skummelt.  Så bytte med venners venner ble løsningen og nå skal de til Bergen og Håkonshella på forsommeren hvis alt går etter planen. 

Så har vi fru Olivero, også kjent som den gamle heksa.  Hun er ikke fastboende heldigvis, men har det til hobby å være sur og vrang og stikke kjepper i hjulene for naboer som ønsker å bygge på.  Når hun en skjelden gang er på disse kanter passer jeg på å hilse og være hyggelig på alle måter.  Jeg har til og med gitt henne blomster en gang, men alt ser ut til å prelle av på denne damen.  Da vi kom ned i høst lå det sintebrev i postkassen fordi vi hadde sendt byggesøknad til sameiet uten å orientere henne først enda prosjektet var justert nøyaktig til hennes tidligere krav.  Da er det bare å gi opp.

Like borti gata har vi henne som vi har døpt Le Madam og er en geskjeftig dame med hunder og katter i hopetall.  Og når noen klager på hundeskitt i oppkjørselen så nekter hun plent for at det er hennes hunder som har vært der enda det ikke finnes andre hunder som går løse.  Det har blitt sendt både muntlige og skriftlige klager til sameiet, og det har faktisk blitt mindre hundeskitt og jeg har til og med sett henne gå rundt og plukke opp en gang i mellom.  Ellers er hun etter sigende en typisk representant for folk her sørfra; høyrøstet, nysgjerrig og sladderaktig.  En ekte landsbyboer som passer på at alt går riktig for seg.  I julen er det lille huset så stivpyntet  med nisser og dverger og blinkende lys i alle farger at det er nesten som vi har et helt lite Las Vegas for oss selv her på Les Ayguades.

Så er det noen litt lenger borti gata her som bor i nabokommunen Narbonne.  De er begge leger og godt spesialiserte sådanne, så de hadde sikkert litt penger å investere selv om argumentet var å ha feriebolig til barn og barnebarn.  Disse to traff vi på julegløgg hos megleren vår.  Det viste seg at de har vært i Norge med bobilen sin og trålet hele Vestlandet og i år hadde de tenkt seg en tur til Lofoten uten bobil.  Så nå er vi utnevnt til lokale eksperter på Lofoten, og snart skal vi på besøk til dem også.  God trening for fransken dette.

Men det er ikke bare franske i gata vår for rett over veien er det et tysk par som er fastboende.  Damen i dette huset må vi ta godt vare på fordi hun tar på seg oppdrag i forbindelse med utleie.  Vaskedamer som snakker, tysk, engelsk og fransk vokser ikke på trær her i landet heller.  Dessuten er hun ikke lett å overtale for hun har alltid så meget at bestille. Og i år har jeg klart å få mange uker med tyske gjester i mellomsesongen ved å annonsere på en tysk side, og da er denne damen gull verdt som velkomstkomite.